Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den som ikke driver godt, driver ikke særlig lenge

Vi baserer vår svineproduksjon på erfaring og kunnskap, ikke føleri og synsing.

Dyra våre skal ha det bra når de er hos oss, skriver svineprodusent Audhild S. Slapgård. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Dyra våre skal ha det bra når de er hos oss, skriver svineprodusent Audhild S. Slapgård. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

I et debattinnlegg i Nationen samt på Dagsnytt 18 i forrige uke, forsøker Norun Haugen å så tvil om de tiltakene som svinenæringa har satt i gang faktisk virker. Det er synd. Det har skjedd mye i husdyrproduksjonen i Norge de siste årene.

Utviklingen har – og skal – bidra til at vi i et land som Norge, skal etterstrebe å ha en meget god dyrevelferd, som sikrer forbrukeren vår verdens beste mat. Jeg synes vår egen landbruksminister svarer godt på dagsnytt 18 i kveld. Bollestad har satt seg inn i saken og evner å se realitetene. Det er jeg takknemlig for.

Les innlegget fra Norun Haugen her:

Så skal jeg svare for min egen del, og vår egen produksjon. Samtidig tenker jeg at mitt gårdsbruk er forholdsvis representativt for veldig mange andre svineprodusenter i landet vårt. Det er ikke noe ekstraordinært med oss. Vi liker det vi driver med, og det å kunne gå i fjøset og se at alle dyrene har det bra og vokser som de skal, er en anerkjennelse på at man driver riktig.

Slapper av i fjøset. Foto: Audhild Slapgård
Slapper av i fjøset. Foto: Audhild Slapgård

Jeg og mannen min vært bønder siden 2006. Vi har samme produksjon nå som da, med tanke på volum. Vi har alltid drevet godt, og innenfor regelverket. Vi er av den oppfatning at dyra våre skal ha det bra når de er hos oss.

I 2015 gjorde vi imidlertid noen små endringer på hvordan vi loggfører det som skjer og gjøres i fjøset. Dette gjøres praktisk og enkelt ved at vi fører dagbok. Her noteres hvem som til enhver tid har vært i fjøset, om det har vært noe ekstraordinært, om noen griser trenger ekstra tilsyn, når midtgangen har blitt vasket og lignende.

Dersom en av grisene trenger medisin, kontaktes dyrlegen, og medisin pluss dose blir notert med binge nummer og individmerket gris. På denne måten kan også avløser og eventuelt andre besøkende se hva som er status hos oss.

Alt må være på stell

Det er helt umulig å tjene penger på gris hvis ting ikke er på helt på stell i fjøset til enhver tid.

En vanlig dag i vårt fjøs er morgenstellet, der vi er inne i alle bingen, skraper vekk det som er vått og strør. Utover dette får alle grisene litt høy, og roetopp blir gitt i hver eneste binge.

Annonse

Når vi skraper sjekker vi at alle dyrene er oppe på føttene, at de går normalt og ser glade og aktive ut. Vi sjekker også at halen har den krøllen som den skal. Finner vi avvik, gjør vi tiltak i bingen for å korrigere dette umiddelbart. Ved kveldsstellet blir dyrene på nytt sett over.

Vi har en slaktegrisbesetning som besøkes av veterinær minst en gang pr. innsett. Da blir alle dyrene sett over, og det blir tatt en runde i fjøset samtidig. De enkeltgrisene som skulle trenge behandling og ekstra tilrettelegging får det, mens de øvrige blir observert.

Veterinærbesøk har vi alltid hatt, men nå er besøkene enda mer systematisk. Jeg er alltid sikker på at ingen av mine griser blir til mat uten at veterinæren har vært innom fjøset vårt minst en gang. Dette skal også forbrukeren kunne være helt trygg på.

Barna er også med. Foto: Audhild Slapgård
Barna er også med. Foto: Audhild Slapgård

Vi har alltid hatt en egeninteresse for å tilegne oss ny kunnskap innenfor vår produksjon. Lese forskningsrapporter på svin, det å høre på andre bønders erfaringer, ha helsegrisstandard på besetningen, ta imot råd og veiledning fra veterinær og andre rådgivere i næringa er noe som er med på å forbedre oss, og noe vi som bønder syns er moro.

Vi baserer vår produksjon på erfaring og kunnskap, ikke føleri og synsing.

Hva gjelder økonomien - ja, det er tøft å være svineprodusent. Det har vært, og er en økonomisk berg og dalbane. Dette betyr at vi er helt avhengig av at alle våre griser vokser, trives og har det bra.

Det er helt umulig å tjene penger på gris hvis ting ikke er på helt på stell i fjøset til enhver tid. Dette medføre at terskelen for forebygging av uønsket adferd og sykdom er meget høy. Den som ikke driver godt, driver ikke særlig lenge.

Den hverdagen jeg i korte trekk har beskrevet her, er den hverdagen som dyrevelferdsprogrammet skal sikre hos samtlige produsenter i Norge. Vår erfaring er at dette virker. Vi har systematisk gjennomført dette i minst fire år - og det virker. Vi ser at tilveksten på vår besetning har økt, og at svinnet er under 1 prosent. Dette gir oss et greit dekningsbidrag og dyr som trives.

Jeg tenker at alle svineprodusenter som driver innenfor disse rammene kan gå rakrygget inn i fremtiden. Vi har ingenting å skjule, men ønsker å kunne bidra til å gi forbrukeren trygg god norsk mat!

Norun Haugen, til slutt vil jeg be deg om å la tiltakene som er satt i gang virke. Hensikten med å gjøre Dyrevelferdsprogrammet obligatorisk er å få med absolutt alle svineprodusentene og inkludere alle dyra våre.

Det vi og veldig mange i svinenæringa har gjort gjennom flere år, er det som beskrives i dyrevelferdsprogrammet. Tiltakene har allerede, og vil fortsette å ha en god effekt, både for dyra og for bonden.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Landbruket må sikres arbeidskraft og økonomi