Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den plagsomme markedsreguleringa

Norsk jordbruks suksess og effektivitetsgrad er fullstendig avhengig av en effektiv og godt tilrettelagt markedstilpassing, for å oppnå en god utnytting av sine ressurser som skal sikre inntekt og oppfylling av politiske mål for næringa.

Skuffer: Vi trenger ikke tillitsvalgte som opptrer som departementsansatte, skriver innsenderen. Her er leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag. Foto: Lars Bilit Hagen
Skuffer: Vi trenger ikke tillitsvalgte som opptrer som departementsansatte, skriver innsenderen. Her er leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag. Foto: Lars Bilit Hagen

Derfor er det mildt sagt nedslående og overaskende når man opplever hvor tafatte og lite aktive holdninger som finnes i bondelagsledelsen. Denne gangen er det egg som er tema.

Man trenger bare google så ser man at eggnæringa har slitt med overproduksjon helt tilbake til 2010. Fjørfelaget har en rekke forslag til tiltak, men møtes med nølende motvilje.

Prisverdig nok kom det et innlegg for en uke siden fra to fylkesledere i bondelaget som manet til raske og effektive tiltak. Også fylkeslederen i Troms har vært ute å ytra seg om behov for regulering i sauenæringa.

Desto mer skuffende blir det når bondelagsledelsen ved Bjørn Gimming responderer som han gjør. Vi har gjennom årene vært vitne til en rekke markedsreguleringdsutfordringer. Jordbruksnæringa balanserer på en knivsegg om dagen og marginene har vel aldri vært så små som nå.

Følgelig har markedstilpassing heller aldri vært så viktig som nå. Det er i slike tider produsentene virkelig kunne trengt ryggdekning og støtte fra solide faglag , som man følte visste hvordan det var å ha skoa på.

Annonse

Konsekvensene som følger av dårlig tilpassing til markedet burde ført til at flere var på banen for å ta ansvar. Overproduksjon er svært ødeleggende for økonomi hos den enkelte bonde. Effektive reguleringstiltak ville også vært det som enklest ville gitt klimagevinst for klimageneralen Gimming.

Politikerne og regjeringa har et selvpålagt ansvar her gjennom lovnad om inntektsjamnstilling og økt sjølforsyningsgrad. En positiv effekt av spart fôr til overproduksjon vil jo også være mer korn til menneskemat, vinn vinn her også.

Regjeringa kan ikke leve med produksjoner som i årevis bruker av produsentenes bunnlinje for å handtere overproduksjon dersom de mener alvor med å oppnå inntektsjamnstilling for bonden. Det samme kan også sies til bondelagsledelsen.

Jamstilling er fullstendig avhengig av god og effektiv produksjonstilpasning i alle produksjoner. Når man ser situasjonen i det bildet og opp mot den innsatsen Bondelaget legger i markedstilpassingsarbeidet må man spørre seg om de virkelig mener alvor når de sier at vi skal oppnå inntekt på nivå med andre arbeidstakere .

Bondelagsledelsen kan selvsagt ikke si at de ikke vil jobbe for markedsreguleringstiltak, men hver gang det kommer på dagsorden skjer det ingenting. Vi trenger ikke tillitsvalgte som opptrer som departementsansatte. Vi trenger tillitsvalgte som står opp for bonden og gir styrke og mot til å møte utfordrende hverdager.

Ja vi må alle ta ansvar for felleskapet i egen produksjon, men det skjer ikke uten ledelse og regelverk.

Neste artikkel

Høyres feilslåtte skatt på matproduksjon