Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den norske jordbrukspolitikken og havresekken

Skal Norge ha en innovativ jordbruksproduksjon må regelverk og støtteordninger endres i takt med innovasjonen på området.

Salatdyrking uten jord:  Norge har allerede en rekke aktører som arbeider med å utvikle nye former for bærekraftig matproduksjon og selvforsyning, blant annet flere bedrifter innen feltet kalt vertikal dyrking, skriver innsenderne. Foto: Stina Lexberg, Onna Greens
Salatdyrking uten jord: Norge har allerede en rekke aktører som arbeider med å utvikle nye former for bærekraftig matproduksjon og selvforsyning, blant annet flere bedrifter innen feltet kalt vertikal dyrking, skriver innsenderne. Foto: Stina Lexberg, Onna Greens

Landbruks- og matdepartementet får i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 en historisk budsjettøkning på 24,7 prosent. Regjeringen har store ambisjoner for det norske jordbruket.

Dessuten bevilges 87 millioner kroner til etableringen av Bionova, et senter under Innovasjon Norge som skal arbeide med klimatiltak i landbruket og utvikling av den sirkulære bioøkonomien. Ambisjonen for senteret er å fremme bærekraftig matproduksjon i Norge.

Norge har allerede en rekke aktører som arbeider med å utvikle nye former for bærekraftig matproduksjon og selvforsyning, blant annet flere bedrifter innen feltet kalt vertikal dyrking - matproduksjon som foregår innendørs og etasjevis, uten bruk av jord eller naturlig lys.

Disse aktørene og deres initiativer nevnes ikke i regjeringens jordbruksplaner eller -budsjetter, og får begrenset innpass i støtteordningene regjeringen har innvilget norsk jordbruk.

Annonse

Selv om vertikal dyrking er en av de raskest voksende industriene globalt, med en betraktelig satsning i sammenlignbare land som Norge, henger den norske politikken igjen i bare å fremme det eksisterende jordbruket.

Et eksempel er hvordan produksjonstilskudd kun gis basert på dyrket landareal, ikke dyrkingsareal. Senterpartiet har selv sagt at investeringskapasiteten er for lav i norsk jordbruk, og mangelen på subsidier gjør det vanskelig for eksisterende bønder å begynne med vertikal dyrking når de ikke får tilskudd for slik produksjon.

Andre eksempler er at byggesaksbehandling i kommunene har stoppet opp på grunn av uklarhet om anlegg for vertikal dyrking skal saksbehandles som jordbruk eller næring, og at vertikale aktører har møtt utfordringer med å få strømstøtte som følge av snevre definisjoner av veksthus i strømstøtteforskriften.

Vertikal dyrking

Fakta

Vertikal dyrking er en form for landbruk hvor det dyrkes salater og grønnsaker innendørs og i høyden, uten bruk av naturlig lys, jord eller sprøytemidler.

Metoden er en av verdens raskest voksende former for matproduksjon og har et stort potensial for bærekraft da produksjonen er lokal, helårig, krever langt mindre areal og forbruker langt mindre vann.

Slike regulatoriske og politiske utfordringer burde være unødvendig. For å sikre både norsk matsikkerhet og Norges forpliktelser i henhold til FNs klimamål, må regjeringen være mer offensiv og inkluderende overfor nye, innovative og potensielt mer bærekraftige matprodusenter.

Så spørsmålet blir: Hvis regjeringen mener alvor når de sier de vil utvikle en innovativ og bærekraftig matsektor i Norge, hvorfor gjør de det ikke enklere for nye aktører å få innpass i sektoren?

Neste artikkel

Bærekraftens uutholdelige letthet