Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den gode og opplysende samtalen

Framsnakking og folkeopplysning er viktig, for å få forståelse for norsk landbruk blant folk flest.

Norsk landbruk: Vi må framsnakke kvalitetene i norsk jordbruk. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Tine, Nortura, Nyt Norge og andre har kampanjer og reklamerer i mediene. Som oftest synker ikke budskapet inn hos forbrukerne. Reklame er reklame, enten det er for det ene eller det andre. Det blir kanskje for glatt og generelt, eller det kommer bort blant all annen reklame.

Derfor er det så viktig at alle som kan noe om norsk landbruk og matproduksjon deler av kunnskapen sin. Jeg benytter enhver anledning til litt voksenopplæring. Ikke på en påtrengende måte, men som en naturlig del av en samtale. Det gjør mer inntrykk å høre hva en person som står ansikt til ansikt med deg forteller, enn det noen sier på TV.

Enten det er på toget, i butikken, på venteværelset på sykehuset eller på en liten vandring i byen, så snakker jeg om mat og matproduksjon når sjansen byr seg. Jeg smetter det naturlig inn, som for eksempel da et ungt par satt og leste om plantevernmidler og antibiotika i avisen, og var forferdet over hva de fikk vite. Artikkelen omhandlet EU-landbruket, og de trodde selvsagt det var likeens her hjemme også. Ingen hadde fortalt dem noe annet, så de ble veldig overrasket når jeg sa hvordan det egentlig er her i Norge.

Jeg fortalte om at plantevernmiddel- og antibiotikabruken er svært lav i forhold til de aller fleste andre land. I tillegg nevnte jeg høye krav til dyrevelferd, svært god dyrehelse og en rekke andre ting. De takket hjertelig for informasjonen jeg hadde gitt dem, og de lurte på hvorfor ingen hadde opplyst dem om dette tidligere. Hvorfor det ikke brukes i salgsøyemed, slik det ville blitt gjort i alle andre land.

I en verden hvor ren mat begynner å bli en sjeldenhet, så kan nesten norsk kjøtt og melk produsert i utmark selges som helsekost.

Annonse

Jeg hadde ikke noe godt svar på det, og jeg fikk heller ingen gode svar da jeg sendte spørsmålet videre, til de som burde vite. Faktisk var det bare en representant fra Nyt Norge som svarte, og der var svaret at selvforherligende selvskryt virker mot sin hensikt.

Da gikk lufta litt ut av meg. Om man ikke skal bruke de førsteklasses fortrinnene man har, men heller stå med lua i hånda, så skal man holde sannheten tilbake slik det er blitt gjort i alle år. Men om man vil selge mest mulig norsk mat, til en høyest mulig pris og gjøre en best mulig jobb, så bruker man alt det positive man kan finne i markedsføringen. For hvorfor skal vi holde tilbake viktig informasjon, om noe så viktig som ren og trygg mat?

Nå skal det sies at en del av det jeg la fram, da jeg sendte mailen med spørsmålet, ble tatt inn i kampanjer noen måneder senere. Men fortrinnene til norsk landbruk, brukes langt fra for alt de er verdt.

I en verden hvor ren mat begynner å bli en sjeldenhet, så kan nesten norsk kjøtt og melk produsert i utmark selges som helsekost. Med en svært gunstig fettsyresammensetning, burde disse produktene vært premiert for den høye kvaliteten. Det burde også norske grønnsaker, som er langt mindre sprøytet enn de fra utlandet. Norske egg som er garantert frie for salmonella. Norsk svin helt uten antibiotikaresistente bakterier. Frukt og bær som er langt søtere og bedre på smak osv osv.

Det er lov å være patriotisk, for det er også amerikanere, spanjoler og alle andre nasjonaliteter, selv om de langt fra kan skilte med mat av samme kvalitet som vår. Fakta er at vi produserer veldig sunn og trygg mat. Vi bruker ikke veksthormoner for å få dyra til å vokse raskere, eller behandler en hel gruppe med dyr om kun ett er sykt. Men det er det de gjør i land vi importerer mat fra. Det er det som er alternativet, og det er det norske forbrukere må få vite, om de ønsker det.

For hvordan skal de kunne ta gode valg i butikken, om de ikke aner hvor og hvordan maten er produsert? Man må jo nesten være detektiv for å finne ut hvilket land den er produsert i, og spesielt interessert om man skal vite hvordan den er produsert.

Jeg tror betalingsviljen hadde vært en annen hos forbrukerne, om de hadde fått mer kunnskap og nærhet til de som lager maten. Det er klart at når du tror mat er mat, uansett hvor den kommer fra, så vil du ha den billigst mulig. Helt forståelig det, så derfor må vi bidra til å opplyse forbrukerne. Ikke skremme dem, men legge frem fakta på en forståelig måte. Legg vekk så mange faguttrykk som mulig, og kos deg med hyggelige menneskemøter rundt omkring.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kafeen i kornåkeren