Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den gang det ikke var så fett

Med ribbefett samlet opp og spart på for å ha over lutefisken, går tankene til innslaget på Dagsrevyen for noen dager siden om alt julefettet som skaper problemer i kloakken og derfor oppfordres vi til å kaste det i restavfallet.

Oslo 20181110.
Norsk juleribbe som tas ut av ovnen. Modellklarert.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Oslo 20181110. Norsk juleribbe som tas ut av ovnen. Modellklarert. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Det dyrebare fettet som vi selvfølgelig tok vare på som noe verdifullt tenker jeg.

Det var heslige bilder på TV-skjermen. Jeg som med stor glede tenker på ribbefett og fleskefett, velsmakende over kokte poteter eller kald på ei enkel brødskive med litt salt og pepper på.

I Ibsens Vildanden er det bare far i huset, den noe oppblåste Hjalmar som får smør på brødet. Kvinnene, lille Hedvig og Gina, lar fotografen og forsørgeren i familien få fettet.

Annonse

Enda han gjør nesten ingenting og kvinnene sørger både for å ta hånd om fotografvirksomheten og husstellet.

Enda i min tid har jeg hørt om familier der far fikk meierismør og kone og barn margarin.

Det har for de fleste opp igjennom historien vært magre tider og fett en luksus og noe en tok vare på.

Tiloversfett skrapte min mor sammen og med slikkepott over i ei form som slikt fett blei samla i og satt kjølig i spiskammerset. Det blei brukt til steking og ga pannekaker og rislapper en ekstra god smak.

Det er ikke ett fett hva du gjør med fettet. Det er verken fett eller digg at vårt julefett havner i kloakken og skaper alvorlige problemer. Noe fett må vi ha så det oppfordres til å bruke julefettet. I dag skal alt være magert. Magre tider ønsker ingen seg og det er mange som ikke har det så fett. Ta til vettet og bruk julefettet.

Neste artikkel

Nå skal «alt» smake julebrus: – I ferd med å bli en ny norsk tradisjon