Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

De ser ikke skogen for bare tømmer

Når statsforvalter og fylkeskommune nå går i førersetet med offensiv skogsatsing i Innlandet er det svært viktig at de tar sin forvaltningsrolle på alvor.

Skogbruk i Innlandet: Forvaltninga må tydeliggjøre at skogen er mer enn omsetningsverdien av tømmer, skriver Morten Aas. Illustrasjonsfoto: Siri Juell Rasmussen
Skogbruk i Innlandet: Forvaltninga må tydeliggjøre at skogen er mer enn omsetningsverdien av tømmer, skriver Morten Aas. Illustrasjonsfoto: Siri Juell Rasmussen

Statsforvalteren i Innlandet og Innlandet fylkeskommune har utarbeidet en tiltaksplan for skog- og tresektoren som har vært på høring. Tittelen bærer «Gull i grønne skoger». Vel vitende om at Innlandet har en fjerdedel av landets skogressurser og 40 prosent av årlig avvirkning, har statsforvalter Knut Storberget og fylkesordfører Even A. Hagen stolt formidlet tiltaksplanen gjennom skogplanting med pressen på slep. Problemet er at de ikke ser skogen for bare tømmer.

Inn i det grønne skiftet er det selvsagt viktig at den offentlige forvaltning former en politikk som gir gode rammevilkår for skognæringa, og som ikke minst sikrer større verdiskapning i Innlandet. Like selvsagt må forvaltninga tydeliggjøre at skogen er mer enn omsetningsverdien av tømmer. Her hviler det et særskilt ansvar på det offentlige i utarbeidelsen av tiltaksplanen.

Skogloven er vakker i sin formålsparagraf der den skal «(…) fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen».

Ikke alle vet at ansvaret for å forvalte skogen i tråd med dette formålet er gitt til den som driver butikken – skogeieren (§4). Til tross for «Forskrift om bærekraftig skogbruk» står det offentlige i realiteten godt på sidelinja. Hensynet til naturmangfold, vårt friluftsliv eller våre kulturverdier er tenkt sikret gjennom skognæringas egne sertifiseringsordninger (PEFC og FSC).

Annonse

Når Statsforvalter og fylkeskommune nå går i førersetet med offensiv skogsatsing i Innlandet er det svært viktig at de tar sin forvaltningsrolle på alvor. De må tilkjennegi forventninger og sette tydelige føringer for skognæringa, og de må fremme tiltak på samfunnets vegne. Utover omtale av klima og Stortingets mål for vern av skog, er dette i tiltaksplanen nærmest fraværende. Det synes som om de har glemt at forvaltning av skog krever tverrfaglighet og er sektorovergripende.

Vi i Forum for natur og friluftsliv Innlandet anbefaler at det foretas en ny runde med tiltaksplanen før vedtak. For å sikre at satsinga er i tråd med skoglovens formål, og overordnede politiske mål i bred forstand, må andre fagenheter og fagmiljøer involveres, både internt og gjerne eksternt.

Regjeringa har nylig lagt fram en stortingsmelding som skal være en handlingsplan for å nå FNs bærekraftsmål før 2030. Denne legger føringer for skogbruket som Statsforvalter og fylkeskommune må følge opp. Med referanse til stortingsmeldinga kan vi til eksempel spørre hvordan konkret: «(…) fremme en bærekraftig skogforvaltning og kombinere økt skogbruksaktivitet med styrkede miljøhensyn»?

Stor etterspørsel og gode tømmerpriser har medført svært høy avvirkning i Innlandets skoger. Skogdriftene har vært mange og omfattende de siste årene. Det er naturlig at enkelte blir misfornøyde der viktige naturområder hogges ned eller friluftsområder helt endrer karakter.

Verre er det hvis hogst ikke foretas etter skogbrukets bærekraftsforskrift eller gjeldende sertifiseringsordninger. Ved siden av en bevisst offentlig skogpolitikk er tilstrekkelig kontroll fra forvaltninga i kommunene og skogeiersamvirkene helt nødvendig. For en satsing på Innlandets grønne olje er kun mulig med en bred støtte i befolkningen, og da må interessekonfliktene holdes nede.

I ny høringsrunde av tiltaksplanen «Gull i grønne skoger» bør Statsforvalteren og fylkeskommunen invitere til en høringskonferanse eller paneldebatt, bredt sammensatt med forvaltning, forskning, skognæring og allmenne interesser, for å belyse muligheter og problemstillinger som kan følge den storstilte skogsatsinga i Innlandet. Da tas ikke bare skogbruksnæringa på alvor, men også det demokratiet de skal representere.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Verdiskaping over hele landet med «fornybarbud»