Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

De innenfor, og de mange utenfor

Hva skjer? En ulmende misnøye brer seg i dypet.

Gule vester-bevegelsen demonstrerer i Marseille 2. februar 2019. Foto: Claude Paris / AP / NTB scanpix

En fransk geograf, Christophe Guilluy, har nylig utgitt en bok, No Society, som har vakt stor internasjonal interesse, men kanskje ikke så veldig her i Norge.

Vi har fått en ny sosial og politisk geografi, påpeker han. Stikkord: Brexit, vansker med regjeringsdannelser i Tyskland, Belgia, Nederland, Spania og Sverige. De gamle etablerte partistrukturer er forandret. Sosialistiske partier i Frankrike, Nederland og Italia er nesten utradert, og SPD i Tyskland sliter.

Den såkalte middelklasse, som hittil flertallet av befolkningen anså seg å tilhøre, og som danner selve fundamentet for det liberale demokratiet, reduseres kraftig.

Hva skjer? En ulmende misnøye brer seg i dypet. Se på brexit, de gule vestene i Frankrike, ja Trumps valgseier og La Legas økende politiske makt i Italia. Politikere, økonomer og journalister forkynner for alt folket at globaliseringen har skapt rikdom for folk.

For hvem? De rike blir rikere. Middelklassen desimeres. "Basket of deplorables", som Hillary Clinton så nedlatende beskrev de lavere klasser i en valgkamptale, og latsabber, som den franske president uttrykte det, viser at toppolitikere har mistet kontakt med folket.

Annonse

Folk flest føler at de ikke er representert politisk. Landsbygda avfolkes, jobbene fins i de glitrende storbyer, hvor de som har tjent på globalisering og sentralisering bor i de beste strøk, husleiene skrus opp, og vanlige folk blir presset ut og flytter til utkantene. Dette blir det motsatte av åpne samfunn, som det skrives og snakkes om. Distriktene er blitt avindustrialisert. Fabrikker flyttes ut, særlig til Asia. Dette er globalisering som har gjort oss rikere, blir vi fortalt.

Ja, monn det. Den franske presidenten, som tidligere var finansminister i en sosialistisk regjering, avskaffer formuesskatten, og øker avgiften på bensin, som vanlige bygdefolk er avhengig av for å komme seg fram. Resultatet ser vi: Protester, opptøyer, misnøye, og de som protesterer er bønder, arbeidere, forretningsdrivende, en heterogen gruppe, som føler seg avhengt. Vi så samme tendens i Storbritannia i brexitvalget. De glitrende metropolene stemte for EU, periferien mot.

De viktigste politiske temaer fremover vil bli globalisering og migrasjon. Vi øyner en kommende handelskrig mellom USA og Kina. EU er og en form for globalisering. EU-motstanden er sannsynligvis økende, men EU-kommisjonen turer videre, og vil utvide med land på Balkan. Til og med Tyrkia, et asiatisk land, blir vurdert.

EU gir milliarder i landbruksstøtte, og begunstiger store gardsbruk med monokultur. Dette er det motsatte av bærekraftig politikk.

Et kjent meningsmålingsinstitutt, ISPOS, har foretatt målinger i 22 land, og kom til overraskende resultater: 11 prosent av de spurte i Frankrike mente innvandring var positivt, 18 i Tyskland. 50 prosent mente det var for mange utlendinger allerede.

Økonomer ved Frischsentret har tatt for seg kontroversielle spørsmål ved innvandring. Det fant ut at det store antall innvandrere har påvirket lønn og sysselsetting for norskfødte. Kanskje ikke så overraskende.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Dystert naturtap