Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

De eldre er også fremtiden

«De unge er fremtiden» sier vi ofte – men fremtidens bærekraftige lokalsamfunn må forholde seg til at de eldre også er fremtiden.

Velferd: Kommunene må arbeide for at den eldre kan få bedret eller beholde sin funksjonsevne og helbredstilstand så lenge som mulig, skriver Hanne Alstrup Velure. Foto: Tyler Olson / SimpleFoto / Mostphotos
Velferd: Kommunene må arbeide for at den eldre kan få bedret eller beholde sin funksjonsevne og helbredstilstand så lenge som mulig, skriver Hanne Alstrup Velure. Foto: Tyler Olson / SimpleFoto / Mostphotos

I 2030 vil det være flere eldre over 65 år enn barn og unge under 20 år i Norge. Innlandet er første fylke i landet der dette nå er status. Vi har - og skal ha - stort fokus på ungdommen som viktig for samfunnsutviklingen. Samtidig må vi opplagt ha mye større fokus på eldrepolitikken.

Velferdssamfunnet oppfattes ofte synonymt med en omfattende institusjonalisering av våre liv. Samfunnet stiller opp fra vugge til grav med barnehage, skole, videreutdanningsinstitusjoner, helse- og omsorgsinstitusjoner - ikke minst eldreinstitusjoner.

Den voksende eldregenerasjonen kommer til å legge beslag på flere ressurser i kommunene, hos allmennpraksis og på sykehusene.

Samtidig står samfunnet over for utfordringer med å finne kvalifisert personale til de voksende oppgaver på eldreområdet, blant annet fordi store medarbeiderårganger går på pensjon.

Det nødvendiggjør at kommunene i samarbeid med andre aktører i lokalsamfunnet kan bidra til at folk kan leve et verdig og selvstendig eldreliv. Samtidig et det viktig å ha for øye at eldre er forskjellige.

Mens mange kan se frem til en alderdom med høyt tempo og opplevelser med familie, venner og et stort engasjement i det lokale foreningsliv, vil andre bli rammet av sykdom tidlig og har kanskje ikke det samme nettverk å trekke på. Det bør være høyt på den politiske agendaen i kommunene – ja, alle politiske nivåer - hvordan man takler dette mangfoldet.

Annonse

Jeg tror kommunene i stor grad kan måle sin suksess på eldreområdet ut fra sin evne til å hjelpe til et godt, selvstendig og verdig eldreliv. Det handler i stor grad om å hjelpe den eldre til å være mest mulig selvhjulpen. Vi vet at det også er dét de fleste eldre selv ønsker.

Mange av dagens eldre er vokset opp i en tid med et langt mindre utbygd velferdssystem og har i seg en ydmykhet og grunnleggende holdning om «å ikke være andre til bry». Man ønsker å klare seg selv mest mulig og lengst mulig.

Kommunene må derfor arbeide for at den eldre kan få bedret eller beholde sin funksjonsevne og helbredstilstand så lenge som mulig. Da er det viktig at den eldre selv, kommunens medarbeidere, de pårørende og lokalsamfunnet som helhet samarbeider om å understøtte de eldre i hvordan de best mulig mestrer eget liv.

God tilgang på eldre- og omsorgsboliger med muligheter for aktivt og sosialt liv der man får tilpasset nødvendig hjelp er første bud. God tilrettelegging for frivilligheten – som mange eldre er en svært viktig del av – i arbeidet med og for en aktiv eldretilværelse, også når helsa svikter.

Kraftig satsing på kontinuerlig opplæring av eldre på digitale medier, både innen velferdsteknologi og sosiale medier. Lokalpolitikerne må ta grep nå!

Så var det hver og en av oss. Det trengs en bevisstgjøring og reorientering hos mange omkring hvordan vi som pårørende ivaretar våre eldre. Det vil – tror jeg – samtidig bidra til bedre livskvalitet hos yngre generasjoner å i større grad aktivt delta i og ta ansvar i eldregenerasjonens tilværelse.

«De unge er fremtiden» sier vi ofte – men fremtidens bærekraftige lokalsamfunn må forholde seg til at de eldre også er fremtiden - det er ikke bare en utfordring men til de grader også en glede og mulighet!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Misvisende historiefortelling fra Fylkesnes