Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dårligere for fisken med brexit

Det kan bli toll. Det blir kø og byråkrati utenfor EØS-avtalen.

Tar tid: EU vil ikke automatisk akseptere veterinærklarert fisk fra Storbritannia. Foto: Aaron Chown/PA via AP
Tar tid: EU vil ikke automatisk akseptere veterinærklarert fisk fra Storbritannia. Foto: Aaron Chown/PA via AP

Ørebech og Byrkjeflot fra Nei til EU påstår i sin kronikk i Nationen 25. januar at WTO-avtalen sier at "når toll først er satt ned, så kan den ikke settes opp senere". Dette stemmer ikke. Tollettelser hjemlet i en tollunion eller en regional handelsavtale, som EU eller EØS, opphører når vedkommende handelsavtale eller tollunion ikke lenger gjelder mellom partene. Det vil si at tollettelsene vi har gjennom EØS vil opphøre hvis vi sier opp avtalen.

Derimot sier WTO-regelverket at parter som forhandler om en frihandelsavtale kan bli enige om en midlertidig avtale om tollettelser i en overgangsperiode frem til frihandelsavtalen kommer i stand.

WTOs medlemmer som går ut av en frihandelsavtale eller tollunion, og som umiddelbart starter forhandlingene om en ny frihandelsavtale som regulerer handelen mellom partene, vil altså på nærmere fastsatte betingelser i praksis kunne beholde vilkår fra den opprinnelige avtalen i en overgangsperiode. Men det er forhandlingene om en ny avtale som gir mulighet for dette, og ikke opphør av den gamle avtalen som sådan. Og det vil kreve at begge parter godtar dette.

Dersom Norge skulle velge å si opp EØS-avtalen vil vi ikke dermed samtidig kunne regne med å beholde tollnivået som vi har på eksport til EU i dag.

Annonse

Når det gjelder omtalen av samsvarsvurderinger, så nevner ikke Ørebech og Byrkjeflot det faktum at avtalen mellom EU og Storbritannia ikke inneholder bestemmelser om at partene gjensidig anerkjenner prosedyrene for samsvarsvurdering som gjelder i det landet man vil ha markedsadgang til.

Uten dette vil i utgangspunktet testingen (samsvarsvurderingen) for britiske produkter som skal selges i EU måtte foregå i EU, og ikke i Storbritannia. Som gjør at britene her står i samme situasjon som land som Kina og Russland, som ikke har noen frihandelsavtale med EU. Det er altså ikke slik at WTO sikrer at "det som i det ene land anses som sikker menneskeføde, anses i utgangspunktet som sikker føde også i importlandet", slik forfatterne hevder.

"I utgangspunktet (vil) testingen for britiske produkter som skal selges i EU måtte foregå i EU, og ikke i Storbritannia."

Konsekvensene ser vi tydelig i disse dager: Britiske fiskere fortviler over flere dagers forsinkelser, økte kostnader og økt byråkrati knyttet det nye regimet. Det holder ikke å skylde på korona og omlegging av datasystem hos befrakter. Dette er strukturelle og permanente handelshindringer.

Dette er ikke en situasjon vi ønsker at Norge skal komme i. For næringslivet og arbeidsplasser i hele landet er EØS-avtalen og tilgangen til det indre marked helt grunnleggende. Ønsketekningen fra Ørebech og Byrkjeflot om hvor bra det vil gå for næringslivet utenfor EØS er dessverre basert på feiltolkninger og uten rot i virkeligheten.

Neste artikkel

Investeringer i landbruk kan løfte millioner ut av fattigdom i Afrika