Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dårlig forsøk på grønnvasking av cruise

Enn så lenge går cruiseskipene fra fjord til fjord i Norge uten å betale for betydelige klimagassutslipp.

Cruisebåt på Svalbard. Foto: Siri Juell Rasmussen

Tor Christian Sletner i lobbyorganisasjonen CLIA hevder i Nationen 8. oktober at flybransjen tar feil om egne utslipp, og påstår at vi ikke baserer oss på tall fra uhildede kilder.

Det er godt gjort å påstå at FN organisasjonen ICAO, sammensatt av myndigheter fra 193 nasjoner, ikke baserer seg på riktige tall og er verdiløse. ICAO er den FN organisasjonen som har ansvar for å følge opp Parisavtalen på luftfartens område, og de tuller selvfølgelig ikke med tallene. Isteden opererer Sletner med gamle tall som ikke er representative for dagens moderne luftfart. Slikt er uredelig og fremmer ikke en konstruktiv debatt om miljøutfordringene i transport- og reiselivssektoren.

La meg derfor klargjøre. Den globale luftfarten står for 2 prosent av klimagassutslippene, samlet 895 millioner tonn. Av dette er utslippene fra fly i Norge (innenriks) ca. 1,2 millioner tonn, dvs. ca. 2,4 prosent av de nasjonale utslippene. Flyr du f.eks. mellom Oslo og Bergen bruker du 13–14 liter drivstoff per sete, dvs. forbruket er betydelig lavere enn for eksempel en tilsvarende tur med en bensinbil. Fly er faktisk svært miljøvennlig fordi det gir lite areal- og naturinngrep, og støyutfordringene er betydelig redusert. Utfordringen er energiforbruket, og dette lar seg løse.

Annonse

Bærekraftig, såkalt syntetisk biodrivstoff, er sertifisert for 50 prosent innblanding på fly, og flere selskaper tilbyr allerede nå den enkelte reisende kjøp av karbonfrie flygninger gjennom ekstra innblanding. På sikt kan dette gjøre luftfarten tilnærmet klimanøytral; utfordringen er kommersialisering av biodrivstoffet.

Så pågår det et kappløp i industrien og blant en rekke smarte entreprenører om å utvikle nye klimavennlige fly og motorer. De store flyprodusentene har også forstått dette, og har satt av enorme ressurser i utviklingsarbeidet. Det er bare et tidsspørsmål før de nye klimavennlige flytypene er i luften.

Og hvorfor skjer dette. Jo, fordi luftfarten faktisk har etablert virkemidler for å redusere utslippene. Fra 2021 etableres endog et globalt kvotesystem, CORSIA, som vil gi karbonnøytral utvikling av utslippene. Luftfarten er allerede med i EUs kvotesystem, som vil redusere utslippene i Europa med 43 prosent innen 2030. I snitt er utslippene i henhold til EU kommisjonen (2017) redusert med 17 millioner tonn per år fra 2012 da norsk luftfart kom med i ordningen. I tillegg har norsk luftfart en CO2 avgift på innenriks luftfart, og på toppen en miljøbegrunnet flypassasjeravgift.

Alt dette har bidratt til en kraftig energieffektivisering, og SAS og Norwegian har eksempelvis halvert sine utslipp per passasjerkilometer i løpet av 15 år. Det er riktig at det kan beregnes effekt av utslipp i øvre luftlag, men også her bommer Sletner. Dette kan variere med en faktor fra 0,8 (altså nedkjølende effekt) til 2,5, altså ikke mellom 2 og 2,7 som Sletner hevder.

Cicero undersøkte dette for Avinor i 2016 og slår fast at «det finnes ikke entydige svar på hvordan en slik multiplikator skal beregnes." Når Norge rapporterer på utslipp fra fly brukes heller ikke denne multiplikatoren, nettopp fordi det er så usikkert anslag.

Cruise har dessverre ikke hatt en tilsvarende utvikling som luftfarten og har heller ikke klart å enes om tilsvarende internasjonale virkemidler. Så enn så lenge går cruiseskipene fra fjord til fjord i Norge uten å betale for betydelige klimagassutslipp, med et utslipp per turist på i gjennomsnitt 659 kilo CO2 i norske farvann.

Slik kan det ikke fortsette. Og næringen må ta tak i sine egne utfordringer – ikke forsvare egne utslipp med feilaktig å fremstille luftfarten som enda verre. Trolig bruker de aller fleste cruisepassasjerene fly både til og fra cruiseskipet. Hvorfor cruisenæringen da bruker uriktige tall for å blåse opp avtrykket til sine egne kunder, er underlig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sliter med EØS og Ap-ledelsen