Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dagens kriser mater morgendagens katastrofer

En ny rapport fra FN viser at pandemien, klimaendringene og krigen i Ukraina vil ha konsekvenser i lang tid framover. Det kan Norges bistandskutt også ha.

Her fra en markering utenfor Stortinget. Foto: Forum for utvikling og miljø
Her fra en markering utenfor Stortinget. Foto: Forum for utvikling og miljø

Nylig ble FNs generalsekretærs årlige rapport om bærekraftsmålene publisert. Dessverre er hovedbudskapet godt kjent: pandemien, klimaendringene og krigen i Ukraina kan føre til at tiår med framgang står i fare for å gå tapt. Mulighetene for å nå de 17 bærekraftsmålene innen 2030 blir stadig mindre og det ser ikke ut til å bli bedre i nær framtid.

Samtidig foreslår regjeringen å ta bistandspenger som skulle bidra til å bremse de ødeleggende konsekvensene disse krisene har. Det er veldig bra at regjeringen tar imot de som trenger beskyttelse fra krigen i Ukraina. Men vi kan ikke finansiere det med penger vi skulle bruke på dem som har minst.

Det er flere grunner til at situasjonen i verden er desperat. Helsesystemer over hele kloden har vært overbelastet av mange syke og døde under pandemien. Denne belastningen har undergravd årevis av framgang i kampen mot andre dødelige sykdommer. Økende priser og en vanskelig økonomisk situasjon i flere utviklingsland fører til at mellom 75 og 95 millioner mennesker vil bli skjøvet ut i fattigdom i løpet av 2022.

Verden ser også det høyeste antallet voldelige konflikter siden 1945, som igjen skaper en av de største flyktningkrisene i moderne tid. I tillegg økte utslippene av klimagasser med seks prosent i 2021, til tross for en midlertidig nedgang i 2020. Ifølge rapporten vil globale utslipp øke med nesten 14 prosent i løpet av dette tiåret hvis land ikke øker sine ambisjoner om utslippskutt. Det vil føre til en klimakatastrofe og legge ytterligere press på en allerede sårbar matproduksjon.

Sult i verden var på vei opp allerede før pandemien. Fra 2014 til pandemiens utbrudd, steg antall mennesker som levde i sult og med en usikker matsituasjon gradvis. Pandemien akselererte denne utviklingen, og krigen i Ukraina har lagt seg på toppen av det hele. Nå er vi på veg inn i en global matkrise som vil bremse eller forhindre oppnåelsen av alle bærekraftsmålene.

En stor andel av verdens befolkning får sin mat fra småskala matproduksjon. Denne produksjonen er særlig utsatt i møte med klimaendringer. Samtidig er mange av dem som sulter og lever i fattigdom selv småbønder. Russland og Ukraina står for 30 prosent av verdens solsikkeoljeproduksjon og 30 prosent av verdens hveteproduksjon. Land der sult allerede er en stor utfordring rammes hardest når eksporten stanser.

Tallene er enorme. I 2020 led mellom 720 og 811 millioner mennesker av sult – en økning på 161 millioner mennesker fra 2019. Mange av disse er selv småbønder. Disse tallene har også store konsekvenser for andre deler av livene til folk. For eksempel led 22 prosent av alle barn globalt av «stunting» (skader som følge av underernæring) i 2020, og man anslår at undervekt blant barn har økt på grunn av pandemien. Alt dette fører til at vi nå har den største sultkrisen siden andre verdenskrig på trappene.

Derfor kan ikke Norge kutte i bistanden som går til fattigdomsbekjempelse og sult nå. Krisene vi ser i dag mater framtidens katastrofer og kan føre til store tilbakeskritt på flere områder.

Å sende regningen til verdens fattigste er ikke svaret. Bak de enorme tallene er det mennesker som merker konsekvensene av krisene aller mest. Det er barna som ikke får gå på skole på grunn av et kutt i utdanningsbistanden på 553 millioner kroner, det er kvinnene som ikke får oppfylt sine seksuelle- og reproduktive rettigheter på grunn av et kutt på 64,5 millioner kroner til likestilling. Og det er menneskene som blir nektet sårt tiltrengt helsehjelp på grunn av et kutt på 470 millioner kroner i helsebistanden. Listen fortsetter, og konsekvensene er mange på en rekke områder.

Norge har pengene og vi har muligheten til å hjelpe med det vi kan. Nå trenger vi politisk lederskap som ser de store linjene og sørger for at Norge fortsetter å være en sjenerøs og pålitelig partner internasjonalt.

Neste artikkel

Vesterålen blir spydspiss i rekordstort EU-prosjekt om klimaendringer