Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Cicero beskylder ikke Bondelaget for lureri

Cicero beskylder ikke Bondelaget for å ville lure seg unna avtalen om utslippskutt som de har inngått med myndighetene.

Etter vårt syn inneholder Bondelagets klimaplan mange interessante elementer, og vi ser frem til en konstruktiv dialog om denne med Bondelaget og andre interesserte, skriver Cicero-forskerne. Foto: Mostphotos
Etter vårt syn inneholder Bondelagets klimaplan mange interessante elementer, og vi ser frem til en konstruktiv dialog om denne med Bondelaget og andre interesserte, skriver Cicero-forskerne. Foto: Mostphotos

Vi påpeker derimot at jordbruksaktørene har grunnlag for å argumentere for bruk av GWP* til å anslå klimaeffekten av utslippskuttene. Det er åpning for dette i skyggeregnskapet og klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringen.

Bondelagets generalsekretær Sigrid Hjørnegård går hardt ut i Nationen og hevder at Cicero kommer med «en beskyldning om at norsk landbruk vil lure seg unna en inngått avtale med norske myndigheter». Cicero har aldri fremsatt noen slik beskyldning.

Les innlegget til Hjørnegård her:

Les Ciceros første innlegg her:

Det vi påpeker er at skyggeregnskapet til klimaavtalen kan brukes som et argument i fremtidige diskusjoner mellom myndighetene og jordbruksorganisasjonene om måloppnåelsen i avtalen om klimakutt.

En viktig del av klimaavtalen er skyggeregnskapet som skal føres for utslippskutt. Dette er også indirekte nevnt i Bondelagets klimaplan: «I avtalen viser partene til at det har kommet ny kunnskap om hvordan man kan håndtere det faktum at metan har mye kortere levetid enn CO2, når gassene skal sammenlignes. Derfor vil utslippsreduksjoner i henhold til avtalen føres i regnskapet både i CO2-ekvivalenter og separat for de ulike klimagassene.»

Annonse

I avtalen ligger det en åpning for løpende å ta inn ny kunnskap om effekter og metodeutvikling. Ideen om et skyggeregnskap kan blant annet føres tilbake til «Rapport fra teknisk arbeidsgruppe – jordbruk og klima» fra 2018, det det står følgende å lese: «Ved tilpasninger av utslippsregnskapet, slik at det fanger opp effekten av slike tiltak, vil jordbruket kunne krediteres for historiske utslippsreduksjoner.»

Etter vårt syn inneholder Bondelagets klimaplan mange interessante elementer, og vi ser frem til en konstruktiv dialog om denne med Bondelaget og andre interesserte. Bondelagets klimaplan er ambisiøs og inneholder flere tiltak som per i dag ikke kan bokføres i det offisielle regnskapet, som vil ta tid og/eller er beheftet med stor usikkerhet.

I et brev til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, gjengitt i Nationen, bekrefter Norsk Bonde- og Småbrukarlag dette: «Omtrent halvparten av tiltakene som er foreslått telles i det offisielle regnskapet i dag, de resterende telles ikke.»

Utslippsvektfaktorer kan spille en rolle – i tillegg til annen metodeutvikling, og man vil trenge en oversikt over ulike klimagasser slik det legges opp til. I avtalen ligger det en åpning for at partene kan bli enige om andre måter å regne på. Sånn sett er det forståelig at det er oppmerksomhet rundt GWP* i jordbrukssektoren. Det samme ser vi blant Bondelagets søsterorganisasjoner i New Zealand og Storbritannia.

For ordens skyld vil vi presisere at Ciceros kronikk opprinnelig ble publisert på våre nettsider seks dager før Bondelaget offentliggjorde sin klimaplan. Kronikken handlet derfor ikke om innholdet i denne planen. Nationen ba i etterkant om å gjengi kronikken fra Ciceros nettsider, og denne ble publisert samme dag som Bondelagets repesentantskap vedtok klimaplanen og hadde en kronikk om planen, 3. april.

Les Bondelagets kronikk her:

Til sist vil vi presisere at vår intensjon alltid har vært og fortsatt vil være å bidra til en konstruktiv klimadebatt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vannkraft som flomsikring