Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bygda som glemte at den burde lese

Bøker om bygda trigger oss nordmenn. Vi elsker å lese om usle, enfoldige, utemte og naturnære bygdemennesker. Om sanselige Askeladder og kjerringer mot straumen. Helst skal de vinne over de rike og storsamfunnet.

 Å treffe spiker og smøre motor er viktig, men å ha gode leseferdigheter og rik språkforståelse er også avgjørende for god læring, et godt liv, skriver Maria Almli. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Å treffe spiker og smøre motor er viktig, men å ha gode leseferdigheter og rik språkforståelse er også avgjørende for god læring, et godt liv, skriver Maria Almli. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Litteraturen, fiksjon om bygda representerer ofte en karikering eller idyllifisering som treffer oss ulikt. Den dyrker stolt eller konserverende bygdeidentitet for oss som bor der, og gjødsler nasjonalromantikk, stereotyper og historiske bygderøtter for folk i byen. Men om bygderomanene blir for mørke, karakterene for onde, slippes bygdedyret løs.

Nylig skjedde det igjen, da dansk-norske Maren Uthaug i sin nye roman «Det finst fuglar» tok seg den frihet å «utlevere» Ørlandet i Trøndelag. Forfatterens familierøtter i bygda til tross, her var det mye ugress. I lokalavisa Fosna-Folket gjødde lokalbefolkningens vaktbikkjer. På biblioteket har romanen venteliste.

Vi har mye å takke forfattere som Uthaug for. Er det noe vi trenger, er det litteratur som får særlig bygda til å lese. Nordmenn leser stadig mindre, og bygda er dårligst i klassen. Aller dårligst er gutterekka.

Nasjonale prøver i lesing viser at 5.klassinger i de minst sentrale kommunene kommer mye dårligere ut enn elever i de mest sentrale kommunene. Leseferdighet blir delt i tre nivå hvor 1 er dårligst, 3 er best. Bare 15 prosent av ungene på bygda oppnår høyeste nivå, mens nær det dobbelte havner på samme nivå i bykommunene. Like stor er forskjellen i den andre enden.

Men hva betyr det egentlig om færre barn på bygdene leser til «nivå 3»? Kan det være så om å gjøre? Kanskje skal de uansett bli bønder, snekkere eller kunstnere, og har langt mer nytte av å bruke tida på håndlag og praktiske ferdigheter?

Så enkelt er det ikke. Å treffe spiker og smøre motor er viktig, men å ha gode leseferdigheter og rik språkforståelse er også avgjørende for god læring, et godt liv. Uansett hva unge ønsker å bli, krever kunnskapssamfunnet at de behersker begge deler. Fysisk aktivitet, å arbeide med hender og hode samtidig og vekselvis styrker læring på begge hold.

For å avlegge noe så grunnleggende i 2020 som en fagprøve, må du kunne forstå et komplekst pensum. Det er sterk sammenheng mellom svak leseferdighet og drop-out i videregående skole. Dessverre gjelder dette flest gutter. I en studie fra Universitetet i Stavanger i 2005 oppga gutter «Jeg leser aldri - men jeg leser alltid!». Selv om guttene leste noe, leste de færre lengre tekster enn jentene. De valgte korte tekster de opplevde som nyttige.

Annonse

Kan du lese og uttrykke deg godt, har du verktøy for å forme din verden, din framtid om du er prest eller røkter.

Det er uendelig mange grunner for å oppmuntre til mer lesetid. For å få et best mulig liv, særlig i små samfunn, er det helt avgjørende at du kan være med å legge premissene for det livet du ønsker å leve. Kan du lese og uttrykke deg godt, har du verktøy for å forme din verden, din framtid om du er prest eller røkter. Det er godt kjent at barn av foreldre med høy utdanning gjør det bedre i skolen, men faktisk kan tilrettelegging for lesing og økt leseferdighet demme opp for slike sosiale ulikheter.

Forskjellen på elever, senere voksne, som stagnerer på lavere lesenivå, og de som scorer høyt, handler i hovedsak om forståelse. Det handler om evne til å tolke ord og budskap godt, også det som står mellom linjene. En typisk elev på «nivå 3» kan «finne og lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med klart konkurrerende informasjon». Han kan «tolke, oppfatte hovedtemaet og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i teksten», og hun kan «reflektere, identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere tekstens innhold».

For å «vinne over» storsamfunnet må du kunne alt dette. Som en Askeladd må du være i stand til å finne det litt usynlige i politiske utspill, lovforslag, media og romaner. Du må gjennomskue hva som egentlig blir foreslått, hva teksten egentlig betyr for deg og stedet du lever på.

Når undersøkelser slår fast at norske barn leser færre lange og komplekse tekster i skolen nå enn før, er ikke det overraskende. De preges av tida og lærer av snap-ende voksne. De bruker «høytlesningstid» til å bryte ut hva katta til naboen, barnet til venninna eller vilt perifere «plutselig» gjorde. Inntoget av lesebrett og digitale hjelpemidler har ikke hjulpet. De som leser mye på skjerm har nær like dårlig leseferdighet som de som aldri leser.

Det er alvor når norske barn leser stadig mindre og dårligere, og sakker akterut i forhold til barn i naboland. Særlig bygda bør våkne. Skal vi, som kjerringa i eventyret, makte å svømme mot strømmen, må vi være bevisste lesere, og vi må lese mye. Godt ordlag trengs, mer enn «hammaren, Edvard» for å bo der ingen skulle mene du skulle bu! Døra skal ikke «spikrast igjen», men ordskiftet vris, gagnlig politikk voktes og livet presenteres slik du mener det burde. Læringa begynner lenge før barnet begynner på skolen. Tar du opp boka? Skal bygdas prinser være medeiere i framtidas kongerike, kapre stadig mer kunnige prinsesser, bør i alle fall de leses for!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Nå er det vår tur!