Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bredbånds-kritikken fra Senterungdommen faller på stengrunn

Vårt langsiktige mål er fortsatt høyhastighets bredbånd til alle, og utviklingen de siste årene har vært svært god.

I motsetning til dagens regjering satte Sp, Ap og SV i regjering aldri noe konkret mål om høyhastighetsbredbånd, skriver Paul Chaffey (H). Foto: Lise Åserud / NTB
I motsetning til dagens regjering satte Sp, Ap og SV i regjering aldri noe konkret mål om høyhastighetsbredbånd, skriver Paul Chaffey (H). Foto: Lise Åserud / NTB

I et debattinnlegg i Nationen 13. oktober, kan det virke som Norgesgruppens kommunikasjonssjef Ingrid Solberg Gundersen har falt for argumenter noen representanter for opposisjonspartier i Stortinget kom med da statsbudsjettet ble lagt fram, om at det er "skammelig" at regjeringen ikke prioriterer mer penger til bredbånd, og at regjeringens mål om 90 prosent dekning i løpet av 2020 er for lite ambisiøst.

Kritikken er misvisende, og jeg håper Norgesgruppen ikke ønsker å bidra til å videreformidle noe som ikke stemmer.

Les innlegget fra Ingrid Solberg Gundersen:

La meg ta det viktigste først; avtalen mellom Telenor og Norgesgruppen er gode nyheter for Bredbånds-Norge fordi det innebærer et kjærkomment tilskudd i fiberutbyggingen i kommuner over hele landet. God nettforbindelse er helt avgjørende for et digitalisert samfunn.

Dette har kommet enda klarere frem under koronakrisen. Raskt og stabilt bredbånd er minst like viktig på bygda som i byen. Bosetting og næringsutvikling i distriktene er like avhengige av digital infrastruktur som av veinett, strømforsyning, vann og avløp.

Så til angrep på regjeringen i kjølvannet av budsjettfremleggelsen, blant annet fra Senterundommens Torleik Svelle her i Nationen.

Annonse

For det første: Denne regjeringen satte i 2016 et svært ambisiøst mål om at 90 prosent av husstandene skulle ha tilbud om minst 100 Mbit/s innen utgangen av 2020. Det var mange som trodde dette ikke ville være mulig å nå. Senterpartiet, Ap og SV i regjering satte aldri noe konkret mål om høyhastighetsbredbånd.

For det andre: Nivået på statlige tilskudd til bredbånd har vært høyere under denne regjeringen enn under den forrige. Det ordinære tilskuddet over statsbudsjettet i 2020 var på 256 millioner kroner. I 2020 har vi en meget spesiell situasjon som følge av virusutbruddet. Dette førte til at det kom ekstraordinære bevilginger i en rekke sektorer for å utnytte ledig kapasitet til å bygge infrastruktur. En av disse ekstraordinære bevilgingene var 150 millioner kroner til bredbåndsutbygging.

Det førte til at det samlede tilskuddet i 2020 var på 406 millioner kroner. Men disse 150 millioner var altså en ekstraordinær bevilging i en svært spesiell situasjon. Samlet sett har tilskuddene til bredbånd de siste årene vært svært høye i historisk sammenheng. Til sammen har denne regjeringen siden 2014 bidratt med cirka 1,3 milliarder kroner til å støtte bredbånd, og det er før 2021 regnes med.

Ifølge Nkoms dekningsundersøkelse har 89 prosent av norske husstander nå tilbud om høyhastighets bredbånd (100 Mbit/s). Vi ligger altså an til å nå regjeringens ambisiøse mål fra 2016. Da vi tok over i 2013 hadde bare 63 prosent av norske husstander slikt tilbud.

I spredtbygde strøk har utviklingen vært spesielt god. I 2013 hadde 11 prosent av husstandene i spredtbygde strøk tilbud om fiberbredbånd. I 2020 har dette økt til 55 prosent, med andre ord en fem-dobling.

Vårt langsiktige mål er fortsatt høyhastighets bredbånd til alle, og utviklingen de siste årene har altså vært svært god. Tilskuddene har økt, og vi er glade for at aktører som Telenor og Norgesgruppen finner nye måter å få utbygginger til å lønne seg.

Vi er også i ferd med å få tilbud om 5G i Norge, en ny generasjon mobilnett som leverer mobil datakommunikasjon med bredbåndshastighet, og til en lavere kostnad. Det er ingen grunn til å være bekymret for at den positive utviklingen skal ta slutt

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Senterpartiets symbolpolitikk for distriktene