Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bør det plantes mer furu på Østlandet?

Den svenske vurderingen av treslaget gran er at den er mindre robust og klimatilpasset enn treslaget furu.

Vraket av treindustrien: I etterkrigstida var det høykonjunktur for treforedlingsindustrien, og den ville ha granvirke heller enn furuvirke som råvare, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Vraket av treindustrien: I etterkrigstida var det høykonjunktur for treforedlingsindustrien, og den ville ha granvirke heller enn furuvirke som råvare, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Sverige er relativt stort skogland, med klima- og grunnforhold omtrent som Østlandet. «Nå er furu mer populær enn gran i Sverige», er overskrift på oppslag i Nationen, der nyheten er at det nå plantes mer furu enn gran i svenske skoger. Fagfolk begrunner omleggingen fra mye gran til mye furu med at furu er mer robust og klimatilpasset enn gran.

Det som kalles naturskog er som regel resultat av dimensjonshogst og annen plukkhogst i flere århundrer. Med slike hogster ble det bare små åpninger i skogen, der skyggetålende smågraner kunne vokse opp, mens lyskrevende småfuruer sjelden klarte det. Dermed ble det – over tid – mer gran og mindre furu i skogen.

I etterkrigstida var det høykonjunktur for treforedlingsindustrien, og den ville ha granvirke heller enn furuvirke som råvare. I den første tida med snauhogst og planting var det noen dårlige erfaringer med furuplanter. Antakelig fordi de hadde feil proveniens. Også det var årsak til at det nesten alltid ble plantet ny gran, der gammel gran var hogd.

Tidlig i 70-åra var det flere tørre somrer på Østlandet. Det var hovedårsaken til masseangrep av barkbiller, også i relativt ung granskog på relativt tørr grunn.

Annonse

Medvirkende årsak var oppformering av barkbiller i vindfall, som lå igjen etter sterk vind høsten 1969. Denne «grantørken» viste at gran er et relativt tørkesvakt treslag. Også at gran vokser raskere på Vestlandet, kan forklares med at det treslaget trives dårlig med tørre somrer på Østlandet!

Den sterke vinden på Østlandet høsten 1969 var nok ikke storm, som forekommer i andre landsdeler. At det likevel ble veldig mange vindfall der og da, viser at gran er et relativt stormsvakt treslag.

Den mest negative egenskapen treslaget gran har er nok svakheten for rotråte, som kan forringe temmelig mye tømmer før sluttavvirkning. Med bruk av store maskiner også til tynning av granskog, blir det relativt mange skader på granrøtter, så det etter hvert kan utvikles råteskader også i stammevirket.

Alt dette underbygger den svenske vurderingen av treslaget gran som mindre robust og klimatilpasset enn treslaget furu. Bør det da plantes mer furu og mindre gran også på Østlandet, så vel som i Sverige?

Del av skogarealet her har så tørr grunn at det naturlige treslaget furu er godt bevart, så den skogen kan forynges med å sette igjen et rimelig antall frøtrær, når et stort antall trær hogges.

Annen del av skogarealet har slik grunn at gran er naturlig treslag, eventuelt sammen med bjørk. Stor del av skogarealet har slik grunn at det er blanding av gran og furu som er mest produktiv. Da bør det vel plantes både gran og furu, med sikte på uttak av gran som tynningsvirke, og produksjon av furutømmer med høy kvalitet og verdi?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Borch holder krav til inntekt på Meraker Brug hemmelig