Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bønn til samvirkeorganisasjonene

På 20 år er antallet slakterier mer enn halvert. Antallet meierier er mindre enn en firedel enn i 1980.

Urolige: TINE-sjåfører er urolige for at melkerutene snart blir lagt ut på anbud. Foto: Hilde Lysengen Havro

Jeg forstår at samvirkene sin oppgave er å spare mest mulig penger for å gi mest mulig utbytte til eierne, som ofte har utfordrende økonomi. Men, det er noen paradokser her.

Kan vi for eksempel fortsette å argumentere for at det er viktig å støtte norsk landbruk på grunn av sysselsetting, når vi er med på å legge ned arbeidsplasser selv? Vil sentralisering av slakterier og meierier føre til enda større fremmedgjøring ovenfor matproduksjonen? Lokale slakterier og meierier gjør at folk får mer tilhørighet til merkevarene.

Annonse

Og med alt fokuset på klima og miljø, er det ikke et skritt i feil retning å transportere melk og dyr enda lenger? Hva med dyrevelferden når dyra skal transporteres lenger og lenger? Hvordan harmonerer lenger transport med de nye hvilereglene for slaktebilsjåfører?

Her er de lokale TINE-sjåførene urolige for at melkerutene snart blir lagt ut på anbud. Andre firmaer har karakterisert veien vår som "ikke framkommelig veg", men TINE-sjåførene kommer frem på all slags føre. De er flinke og trivelige folk. Jeg vil ikke at de skal miste jobben for at jeg skal tjene noen ekstra øre per melkeliter.

Jeg kommer aldri til å levere til noen andre enn Tine og Nortura. Henteplikten er så viktig for meg som småbruker, at noe annet er utenkelig. Men jeg synes vi må virkelig tenke oss om. Kanskje vi til slutt sparer oss til fant?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Appell til Norturas samvittighet