Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bønder stjeler fra andre bønder

Forslaget fra faglagene om å stjele kvote fra enkeltbønder som har betalt for melkekvoten ved overdragelse og kjøp av gårdsbruk, er så utrolig, at det måtte komme fra landbruket selv.

Foto: Siri Juell Rasmussen

Selv driver jeg gård, hvor jeg betalte for en melkekvote som jeg nå leier ut. Jeg driver nå med fjørfe, og noe grasproduksjon for salg til trengende i bygda, Kufjøset står fortsatt og er fullt operativt på dagen om jeg skulle ha arbeidskapasitet eller ønske om å ta det i bruk.

Melkekvoten har jeg betalt for, og hatt tilsvarende høyere belåning for, så utleie er på ingen måte ren nettoinntekt.

Grasproduksjonen er så dårlig betalt, til tross for skrikende behov for gras i området, at den nok drives med underskudd til tross for meget gode avlinger og god kvalitet på leverte rundballer.

Delvis på grunn av at de samme faglagene har vært med på å redusere arealtilskuddet på grovfôr i Sone 4 i Verdal kommune i Trøndelag i begge de to foregående jordbruksoppgjørene (inntektsnedgang), fordi det skulle stimuleres til korndyrking i Sone 4. Det var i og for seg riktig tenkt), det er bare det at det går ikke å dyrke korn her på gården, etter som det er for nattkaldt. Kornet fryser, og det gjør selvfølgelig også grønnsaker, frukt og poteter, så hva skal en da dyrke annet enn gras?

Feilen er gammel og ligger i at sonene for arealtilskudd er kommunevise. Verdal kommune går fra de aller beste jordbruksområder ved Trondheimsfjorden og helt til svenskegrensa, med fjellandbruk med en dårlig grasslått. Det skulle antakelig ha vært tre ulike arealsoner bare i Verdal, allikevel er alle i samme arealtilskuddssone. Denne uretten har aldri Norges Bondelag villet være med på å rette opp, til tross for flere tidligere forsøk (sabotert), og at den rammer rundt halvparten av gårdsbrukene i kommunen. Utkantmedlemmer er nok ikke like verdifulle medlemmer når alt kommer til alt.

Da kommer jeg endelig til hovedårsaken til at jeg ikke har solgt melkekvoten min:

Hva skjer vis jeg selger melkekvoten min ut av bygda? Jo, da blir det mindre etterspørsel og behov for gress og rundballer. Nå kan jeg ved behov styre melkekvoten min til mitt nærområde.

Hva skjer om det blir mindre etterspørsel? Jo, da får ikke jeg solgt graset mitt. Jeg, som ikke kan dyrke annet gress på jordene mine, da klimaet er så kaldt at andre vekster ikke vokser der.

Annonse

Hva skjer da? Jo, ingen inntekter på grasarealet mitt (kanskje jeg kan få låne det ut til gratis beite, hvis jeg setter opp gjerde for dem).

Hva vil det bety for meg? Jo, at alt mitt jordbruksareal blir verdiløst.

Det er noen i utkantene i norsk landbruk som må ha flere tanker i hodet enn én.

Gjør jeg da en forbrytelse ved å leie ut min dyrekjøpte melkekvote?

Her er det rett ut ren misunnelse og navlebeskuelse, der målet åpenbart helliger middelet. Det er rett ut en svært stygg sak, hvor navlebeskuende odelsarvinger forsøker å berike seg på de som har betalt for sine produksjonsrettigheter.

Bønder har alltid vært seg selv nok!

Så legger de på kornprisen, så legger de på kraftfôrprisen.

Da blir det minusoppgjør de neste to år også da.

Var det noen som sa faglag?

Jeg skal love dere det, at hvis dette blir noe av, så skal jeg heller kjøpe kvote enn å selge, men det blir vel forbudt for enkelte utvalgte bønder det også snart, spesielt små i utkantene hvor det ikke vokser annet enn gress.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Etologen som sviktet dyrene