Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bonden skal hele tida produsere mer med mindre innsats

Brennpunkt 19.06 brenner seg fast og etterlater sterke inntrykk for de aller fleste av oss, og heldigvis for det kan man si.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

De fleste av oss har avstand til dette og kan fordømme inntrykkene uten skrupler og samvittighet, mens andre av oss står midt i næringa med begge beina og kjenner godt til hvordan det kan være og bør være.

Inntrykket i filmen taler for seg og ansvaret ligger selvfølgelig hos den enkelte bonde, ingen tvil om det.

Men (for det er noen "men" her) hvordan ble det slik. Er de så uskyldige alle de som nå står i fremste rekke og fordømmer?

Landbruksminister er fortørnet og kaller inn til møte for å refse næringa.

Aps talsmann Terje P. Aasland holder strengt innlegg på sosiale medier, Sandtrøen likeså, og mange flere fra forskjellige partier.

Bondelagets Lars Petter Bartnes kjenner seg ikke igjen og fordømmer de aktuelle bøndene. Norturas Trine Hasvang Vaag er sint og frustrert og kjenner seg ikke igjen.

13 besetninger var besøkt og 8 var representert i filmen.

Det vi så på Brennpunkt er et resultat av årelang politikk og effektivisering i næringa. Det er også en kjensgjerning at forventning om lave matpriser og forventning om høy dyrevelferd går i hver sin retning.

Ansvaret for dagens system og effektive landbruk på godt og vondt ligger hos alle landbruksministre/politikere og fagledere i landbruket og landbruksbyråkratiet siden tidlig 80-tall. I tillegg til den enkelte bonde, selvfølgelig.

Annonse

Resultatet av å hvert år skru til effektiviseringsskruen to omdreininger mer enn resten av samfunnet kommer nå til syne.

Bonden skal hele tida produsere mer med mindre innsats. Det er noe faglaga og staten vedtar hvert år i jordbruksoppgjøret. Dette har skjedd med stadig større enheter med mindre arbeidsinnsats. Resultatet er at stadig flere bønder går alene med ansvaret for stadig flere individer og gjerne flere produksjoner. Det kan påvirke enkelte til å bli mere tykkhudet og sløvere med tanke på dyrevelferd. Det er ingen unnskyldning, men det kan være greit å nevne det.

Når staten da sammen med politikere og jordbrukets ledere fordømmer de enkelte bønder, toer de sine hender og lukker øynene for sine tidligere handlinger og vedtak. Det er forstemmende og se hvordan våre ledere tar dette ut av sin sammenheng og skyver forbryterne utover stupet for så og kvittere ut at de har gjort noe for å rydde opp.

Frank i filmen sa det helt greit at det er en systemfeil. Både Norun og Frank hadde truffet trivelige velvillige bønder.

Systemfeilen er et resultat av vedtak og jordbruksoppgjør gjennom mange år som er inspirert av Danmark og USA og kravet om billig mat.

Når jordbrukets ledere da er sjokkerte og skyver sine egne ut av varmen virker det ganske blåøyd og ansvarsløst.

Nortura skyver sine beste bønder foran seg og får de til å si at slike bønder kan vi ikke ha, og det er ingen menneskerett å drive med gris. Det kan selvfølgelig ikke motsies, men det er nå engang slik at hver gang skruen dras til, faller noen av lasset. De som er flinke får en litt dårligere inntekt. Derfor må man bli enda flinkere for å tjene greit, og den som var flink i går faller av lasset. Når dette går fortere enn resten av samfunnet skaper det tapere som systemet må ta ansvar for.

Knivseggen som landbruksnæringa balanserer på blir stadig skarpere og fallhøyden blir høyere for hvert jordbruksoppgjør. Vår robuste matnæring bestående av vanligvis robuste personer, er under hardt press. Tegn på det dukker opp med jevne mellomrom. Hvem har så ansvaret for det? Og hvem har ansvar for å gjøre noe med det

Det vi opplever nå, at de som har en stor del av ansvaret skyver taperne foran seg, er stygt og dårlig gjort. Det vitner om dårlig forståelse for sammenhenger. Eller er det enkleste det beste?

Landbruket har et samfunnsoppdrag, ble det sagt av flere i går. Men når samfunnet svikter kan man ikke forvente at alt skal gå på skinner. Det er blåøyd.

Til slutt, husk at det er den enkelte bonde som er ansvarlig for dyrevelferden på sin gård. Men noen burde vært flinkere til å legge til rette.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Klimakur med skinndebatter