Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bomringenes politiske konsekvenser

Er bomringene med på å redde bymiljøet, eller er de snarere et misforstått miljøtiltak?

Nye bomringer: Tidligere i år kom det flere nye bomstasjoner, blant annet i Oslo. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

I framtida står vi overfor krav om sterke begrensninger i vårt forbruk og atferdsmønster, ifølge rapportene fra FNs klimapanel, og slik det går fram av NRKs dokumentar Klimakrisen. Derfor er det avgjørende at de miljøtiltak vi iverksetter blir akseptert av befolkningen og ikke oppfattes kun som en avgift for de som ikke eier en elbil.

Dosent Elin Ørjasæter hevdet i en artikkel i nettavisen (01.06.) at bompenger er blodig urettferdig, og rammer de som har minst hardest. Hun synes derfor at det er rart at ikke bompengeopprøret kom tidligere. John Erik Molin i Fellesforbundet mener at Venstresida har undervurdert sprengkraften i bomsaken. (Klassekampen 04.07.).¨

Bomringer blir nå sviktet av politikere langs hele kysten. Ikke så rart når vi, ifølge investeringsdirektør Robert Næss i Nordea, er det land i verden som betaler mest bompenger. Bakgrunnen for opprøret skyldes ikke bare den skjeve innkrevingsmetoden hvor en begrenset gruppe bilister skal betale gildet.

Annonse

I Oslo har vi sett besynderlige plasseringer av bomstasjoner (Balkongbommen). Beboere som må gjennom en bom når de kjører ut av porten osv. Dette forteller om dårlig planlegging. At bomselskapenes regnskaper viser at pengene fra bilistene har gått til millionlønninger, og fete styrehonorar vitner ikke om en nøktern bruk av andres penger!

Stadig flere nordmenn kjøper en sterkt subsidiert elbil. Rabattert eller gratis bompengepassering er en av de viktigste grunnene til dette. Men denne rabatten gjør at stat og kommune får inn mye mindre penger enn de hadde regnet med. Ikke så rart at Ole Erik Almelid i NHO skriver at alle – også elbilene – må være med på spleisen. (D.N. 05.06.) Redaktøren i Bilnytt, Jon Winding-Sørensen, hevder i en kommentarartikkel: «Den norske elbil perioden vil bli stående som et av de dårligst gjennomtenkte grepene i norsk avgiftspolitikk. – et minnesmerke over politikere som ikke ante hva de tok tak i».

Bompengene skal gi renere luft til innbyggere i de store byene, og de vil bidra til å bedre kollektivtransporten og sykkelstiene – hvis de kalkulerte beløpene virkelig blir innbetalt, noe som altså viser seg ikke å være tilfelle. Bompengene – slik de innkreves i dag – er ikke en fornuftig finansieringsmåte. Flere sentrale politikere hevder derfor at det finnes bedre måter å betale både veier og kollektivtransport.

Bompartiene kan bli en maktfaktor som vil forrykke den politiske balansen. Den store oppslutningen om disse nye partiene forteller om en manglende tillit mellom store deler av befolkningen og det politiske establishment? Noe som mange vil beklage, mens andre ser det som et sunnhetstegn ved vårt demokrati.

Vi vil trolig trenge mye hardere restriksjoner på forurensende aktivitet i åra som kommer. Men politikere og byråkrater har skapt et system som har svak legitimitet. «Worst case scenario»: I framtida kan det bli vanskelig å få folk til å akseptere strengere miljørestriksjoner, fordi de synes at det som skjer nå er urettferdig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Regjeringen må bekrefte grunnlaget for en norsk fornybar milliardindustri