Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bidrar ammeku til økt matproduksjon?

I dag - neppe.

Feilplassert: 4 av 10 ammekyr finnes i korndyrkingsområder, skriver innsenderen. Foto: Lars Bilit Hagen

I en kommentar i Nationen 9.3.2019 gir Hans Bårdsgård en korrekt beskrivelse av bakgrunnen for økningen av ammekuproduksjonen i Norge. Men han utelater en viktig side ved denne utviklingen, nemlig at mer enn 40 prosent av ammekyrne finnes i tilskuddsone 1, 3 og 4, som regnes som korndyrkingsområdene på Østlandet og i Trøndelag. I disse områdene er mulighetene for beiting i utmark langt dårligere enn i landet for øvrig.

Annonse

Siden år 2000 har arealet med korn og oljevekster i Norge blitt redusert med mer enn en halv million dekar. Fulldyrket og overflatedyrket eng har blitt redusert med ca 160 tusen dekar, mens arealet med innmarksbeite har økt med mer enn 300 tusen dekar. Det er all grunn til å tro at økningen i innmarksbeite hovedsakelig skyldes arealbruksendring fra korn og eng.

En del av ammekuproduksjonen i korndyrkingsområdene foregår ganske sikkert på areal som ikke er egnet til korndyrking etter dagens krav til rasjonell drift. Det kan likevel ikke være noen tvil om at ammekuproduksjonen er en viktig årsak til nedgangen i kornproduksjon de siste årene.

Ammekuproduksjonen i Norge legger beslag på i overkant av en million dekar jordbruksareal i tillegg i utmarksbeite. Det er ikke usannsynlig at så mye som 20 prosent av dette arealet, det vil si i overkant av 200 tusen dekar, er tidligere kornareal som fortsatt kan brukes til korndyrking. Et slikt areal ville gitt en kornavling på ca 80 tusen tonn korn. Dersom kornet hadde vært brukt til svinefôr, ville det gitt ca 20 prosent mer mat enn hele den norske ammekuproduksjonen, målt i energi. Hadde det vært brukt til matkorn, ville det gitt ca fire ganger så mye mat. Når en tar hensyn til nedgangen i kornproduksjon som skyldes ammeku, er det høyst usikkert om ammekuproduksjon i det hele tatt bidrar til økt matproduksjon i Norge.

Neste artikkel

Kua tar og kua gir