Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Beredskapslagring er ikke nødvendig?

Lave kornlagre gjør politikere og markeder nervøse. En ny krise kan komme før vi aner.

Plass: Stavanger kornsilo kan huse norsk beredskapslager. Foto: Siri Juell Rasmussen
Plass: Stavanger kornsilo kan huse norsk beredskapslager. Foto: Siri Juell Rasmussen

Forslaget til statsbudsjett for 2020 konkluderte med at beredskapslagring av korn i Norge ikke er nødvendig. Erik Romstad (NMBU), var raskt ute og bekreftet i Nationen 21.10. at det ikke er nødvendig med lagring og at det det dessuten koster penger. Resonnementet er at Norge har penger til å kjøpe det kornet som trengs også i en krisesituasjon hvor kornprisen mangedobler seg.

Det er opplagt et etisk dilemma i en strategi som lar krisa komme, for så å løse egne problemer ved å forsterke krisa, by opp prisen ytterligere og kjøpe maten «ut av munnen på fattige folk». Det er kanskje ikke behov for mer informasjon og debatt om akkurat det.

Men spørsmålet om beredskapslagring er mer komplisert enn som så. Forsvarets Forskningsinstitutt har bidratt til å belyse militære og sikkerhetspolitiske sammenhenger som er viktige for Norge.

Den norske debatten mangler forståelsen av geopolitisk dynamikk og makt knyttet til mat. Selv var jeg aktiv i debatten om beredskapslagring av korn for et par år siden, i forbindelse med rapporten «Matsikkerhet og internasjonale markeder» (2017).

Verdens handels- og matvaresystem har vært ganske robuste i det vi i Norge kaller etterkrigstida. Bare rundt 1974 og i 2008 har det gått skikkelig galt. Begge gangene har lave globale kornlagre vært en forutsetning for og medvirkende årsak til krisa.

Annonse

Verdens hvetelager lå på ca 200 mill tonn rundt årtusenskiftet for så å falle til rundt 130 mill tonn i forkant av markedsuroen, som ble innledet med årene 2006-2008, hvor Australia hadde tørke to år på rad i kombinasjon med svake år både i Ukraina og i EU.

Måler vi lagrene i antall dagers forbruk ser vi at verdens lagre av hvete falt fra 125 til 76 dagers forbruk fra 2001 til 2003. Deretter holdt lagrene seg lave til krisa i 2008. Nå er systemet nesten tilbake i balanse med 113 dagers lager av hvete i 2017 og 122 dager i 2018.

Det er ikke bare den direkte innvirkningen av lave lagre på markedet og prisene som er viktig i denne sammenhengen. Like viktig er den indirekte virkningen på verdens politikere. Når brødprisene stiger blir det politisk uro. Under krisa fra 2008 så vi at en rekke relativt politisk stabile land vedtok eksportforbud på korn og andre matvarer, noe som forverret og forlenget krisa.

Lærdommen er at når lagrene blir lave, blir både markeder og politikerne nervøse. Det gjelder ikke bare for hvete, men mange strategiske råvarer. For hvete har vi tydelig empiri på at verdens lagre bør ligge på over 100 dagers forbruk før innhøstingen på den nordlige halvkule, gjerne rundt 120 dager som er vanlig i gode år. Kommer vi under 80 dager mister systemet balansen.

Det spørsmålet som ikke stilles i den norske debatten om beredskapslagring er hvem skal sørge for at verden har minst 100 dagers forbruk av korn på lager til enhver tid, og hvilken rolle Norge skal ha.

Forhåpentligvis går det lenge til neste sammenbrudd i internasjonale korn- og matmarkeder, og vi har noen år på å forankre en ny norsk lagerpolitikk. Kanskje trengs det en ny krise for å få til en grundig analyse av alle aspektene knyttet til global og nasjonal matberedskap. Med dagens raske klimaendringer kan den komme før vi vet ordet av det.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Krevende start for ung statsråd