Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bårdsgårds bunnlinjestyrte humanisme

Som så mange før seg mener kommentator Hans Bårdsgård i Nationen å ha belegg for å mene at billigst er best.

Ukrainske flyktninger i Tyskland 23. mars. Foto: Frank Hammerschmidt / AP / NTB
Ukrainske flyktninger i Tyskland 23. mars. Foto: Frank Hammerschmidt / AP / NTB

Hans Bårdsgårds noe sprikende kommentar i Nationen 21.mars inneholder flere gode poenger; Ingen flyktninger kommer til å få det topp i Norge. Nei, for i likhet med deg og meg ville de helst vært hjemme. Med hele familien samlet, i vante omgivelser.

Det sivile samfunnets kapasitet og vilje i krisetid er en viktig ressurs. Ja, kanskje den viktigste vil jeg påstå.

Å få flyktningene vekk fra overfylte perronger og den overhengende faren for å bli offer for menneskehandel er det viktigste. Ja, definitivt.

Når Rødt den siste uken har svart på inn og utpust på kommentariatets forundring over at vi kan være frekke nok til å sette spørsmålstegn ved det faktum at vi har rigget et asylmottaksystem som ikke bare er dominert av kommersielle aktører, men som er i ferd med å bli ensrettet mot kommersielle aktører er en påstand gjennomgående; at det å tilrettelegge for ideell og offentlig drift av asylmottak er dyrere og ergo en dårligere bruk av skattebetalernes penger.

Annonse

Om ikke Bårdsgård vil høre på Rødts argumentasjon, så ville det vært å håpe at hans ekspertise på flyktningmottak som etter sigende bygger på erfaringene fra å drive en hel husholdning kunne la seg sett utfordret av en av Norges fremste ressurser på faktisk å bygge opp mottak for flykninger, Norsk Folkehjelp.

Norsk Folkehjelp vil ikke lenger delta i anbudskonkurransene fordi de ikke ser det som mulig å drive faglig forsvarlig på det prisnivået man nå ser. Bårdsgård bør også merke seg den store frivillige innsatsen de kommersielle aktørene er avhengige av å lene seg på for å få mottakene sine til å fungere.

I den andre enden av Bårdsgårds resonnement frigjør frivillig innsats mine skattepenger slik at de kan finne veien til private lommebøker. Det er et politisk standpunkt å synes det er greit. Jeg synes ikke det.

Denne kommersielle ensrettingen gjør også at man risikerer å slippe useriøse aktører inn på markedet, som kan kutte ned på utgifter som vil gå ut over beboere og ansatte ved mottakene.

Dette mener Rødt er en veldig uheldig utvikling som til syvende og sist går ut over de menneskene vi skal hjelpe. Og det er ikke bare Rødt som bekymrer seg for dette. LO-leder Peggy Hansen var rett før helgen ute og advarte om at asylmottak kan bli en lekegrind for kriminelle i arbeidslivet og for kriminelle miljøer som ser sitt snitt til å utnytte mennesker i en særdeles sårbar situasjon.

Som så mange før seg mener Bårdsgård å ha belegg for å mene at billigst er best. I den rettmessige hyllesten av felleskapet og sivilsamfunnets innsats for mennesker på flukt som vi ser rundt oss om dagen, skjærer forkjærligheten for opphopning av skattepenger på private hender inn som et forvirrende element i Bårdsgårds resonnement.

Rødt mener en fornuftig bruk av skattebetalernes penger er å sikre faglighet og kvalitet i alle ledd, og til forskjell fra Nationens kommentator tror ikke Rødt at sivilsamfunnets vilje og evne til humanitær innsats er bunnlinjestyrt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Dette er helt avgjørende for å sikre pris og gode rammevilkår for bonden