Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Balansekraft fra Telemark

Produksjon av sol- og vindkraft er arealkrevende: Vindkraft som monner – når Tyskland skal fase ut veldig mye kullkraft – må komme fra Nordsjøen.

Vannkraft: Tinnsjøen i Telemark. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Vannkraft: Tinnsjøen i Telemark. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Den tyske sokkelen der er liten, så store andeler av den nye kraften må komme fra dansk og fra nederlandsk sokkel. (Norsk sokkel har større vanndybde, og ligger lengre unna.)

Produksjon av vindkraft varierer mye, og må «balanseres» med regulerbar annen kraft. Dette kan være vannkraft, med mulighet for lagring av vann i fortrinnsvis høytliggende magasin.

Balansekraft fra Agder ledes nå i sjøkabler til Danmark, Tyskland og Nederland. England og den store britiske delen av Doggerbank vil trenge mye balansekraft fra Rogaland samt Hardanger. Dermed blir det aktuelt å «hente» mye balansekraft fra Telemark, til store kabelsentraler på plattformer, på dansk, på tysk og på nederlandsk sokkel i Nordsjøen.

I en cirka ti år gammel rapport, «Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk», er det antydet to store pumpekraftverk ved nordenden av Tinnsjøen, med indirekte og komplisert forbindelse til Skagerrak-Nordsjøen. Mer «naturlig» byggested for pumpekraftverk er ved siden av Tokke kraftverk, som er ved vestenden av Bandak og noe lengre sør og vest i Telemark: Derfra blir det noe kortere og kabelforbindelse til dansk sokkel i Nordsjøen!

Fra diger pumpekraftstasjon ved Bandak blir det 600 meter pumpehøyde direkte opp til Totak. Ved Totak kan det da bygges et «øvre» pumpekraftverk for pumping videre opp til det større magasinet i Songavatnet, og ett til med mindre pumpehøyde og for større vannmengde opp til det store magasinet i Møsvatnet. Det sistnevnte kommer i stedet for stort pumpekraftverk ved Tinnsjøen.

Annonse

Mår kraftverk nær Rjukan er over 70 år gammelt, og bør vel bli reservekraftverk og/eller museum? Vurderte alternativer er nytt vanlig kraftverk med utløp direkte til Tinnsjøen, og stort pumpekraftverk med tunnel til/fra Kalhovdfjorden. En tredje mulighet er pumpekraftstasjon nær den indre enden av Møsvatnet, så (liten?) del av vannet som pumpes fra Bandak via Totak til Møsvatnet kan pumpes også videre til vestenden av Kalhovdfjorden!

Også ute på Nordsjøen er det noe lengre tidsrom med svak enn med sterk vind. Da bør pumpekraftverk fungere som kraftverk i noe lengre tidsrom enn de fungerer som pumpeverk. Mye magasinvann fra Mårvatnet kan bidra til relativt lange tidsrom med kraftproduksjon i tre pumpekraftverk mellom Kalhovdfjorden og Bandak.

Derfor bør det vurderes om det kan skaffes mer vann til Mårvatnet fra Lågenvassdraget inne på Hardangervidda, i kanal gjennom lavt vannskille: Dette vil kreve enten moderat fast oppdemming av Skrykken, eller noe lengre kanal fra Krossvatnet som ligger passe høyt.

Da blir det høyere vannstander i Mårvatnet sommerstid; men med mye vann fra Lågen-vassdraget blir det vel aktuelt å vurdere ytterligere oppdemming av det bassenget?

Overføring av vann fra Skrykken eller Krossvatnet til Mårvatnet blir et «innhogg» i Hardangervidda nasjonalpark. Dette må kompenseres med utvidelse av den nasjonalparken i annen retning. Det blir mulig hvis Rv. 7 over vidda fjernes, og erstattes med cirka 15 km lang vegtunnel fra Bergsmulfjorden (vest for Ustevatnet) i retning Sysenvatnet: Da kan det store og verneverdige arealet som nå er Skaupsjøen-Hardangerjøkulen landskapsvernområde bli ny del av nasjonalparken.

Bandak + Kviteseidvatnet + Flåvatnet blir altfor lite som inntaksbasseng, for pumping av vann opp til fire til dels store magasiner. Den utfordringen må takles med å bygge stasjon ved Kviteseidvatnet for fallhøyden fra Nisservatnet, så vann fra det store bassenget kan «kjøres ut» til Kviteseidvatnet-Bandak, og pumpes opp til høytliggende magasiner.

Pumpe-turbiner i den stasjonen kan fungere som pumper i relativt lange tidsrom, så det blir mer heller enn mindre vann i Arendalsvassdraget.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi har en stor og økende skogressurs