Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bærekraftig klimakamp

Nei, vi kan ikke ødelegge naturen for å redde klimaet.

Vaktmester: Elvemuslingen bidrar til å bedre vannkvaliteten i vassdragene den lever i. Foto: Joel Berglund / Wikimedia Commons
Vaktmester: Elvemuslingen bidrar til å bedre vannkvaliteten i vassdragene den lever i. Foto: Joel Berglund / Wikimedia Commons

I innlegget «Klimaskam og stolte arter» i Nationen den 16. juli skriver Hans Bårdsgård godt om klimakamp, miljøvern og motsetningsforholdet mellom de to. Utfordringen blir særlig tydelig når det gjelder ny fornybar energi, som Norge og verden trenger store mengder av fremover. Kommentaren bruker et av våre 107 småkraftverk og eksempler fra småkraftbransjen for å illustrere poenget: «[...] vi kan vel ikke ødelegge naturen for å redde klimaet?»

Det er krevende å stoppe klimaendringene. Klimakampen er global, men tiltakene gjøres ofte lokalt. Vi kjenner ikke til noen former for energiproduksjon, som overhodet ikke er forbundet med noen utfordringer. Så hvordan skal vi som samfunn avgjøre hvor vi skal skape ny fornybar energi?

Svaret på dette ligger i et velfungerende norsk konsesjonssystem, og det at vi bygger ny fornybar energi der hvor de samlede fordelene for samfunnet er større enn ulempene. Det betyr ikke at ulempene ikke finnes, men at fordelene enten vurderes som store, at ulempene anses små eller at det er mulig å iverksette tiltak for å redusere disse.

I Småkraft arbeider vi og våre samarbeidspartnere aktivt og målrettet både for å forstå hva slags ulemper utbyggingene våre medfører og hva slags avbøtende tiltak vi kan iverksette. Og NVE gjør en omfattende og kanskje enestående god jobb med å vurdere negative sider ved en småkraftkonsesjon før tillatelse eller avslag blir gitt.

Elvemuslingen Bårdsgård bruker som eksempel er godt. Vår erfaring er at påvirkning på elvemusling gis stor vekt og ofte vil gjøre det vanskelig å få konsesjon for småkraftutbygging i utgangspunktet. I få tilfeller gis likevel konsesjon med strenge vilkår.

I Fulldøla på Notodden bruker vi eksempelvis store ressurser på å legge til rette for gode levevilkår for elveperlemuslingen, blant annet ved å slippe kontrollerte skylleflommer for å hindre at elvebunnen blir dekket med fin sand og andre stoffer som kveler de unge muslingene som er nedgravd i grusen. Vår siste kartlegging i 2018 viste forbedret status hos en bestand som har vært svekket siden lenge før kraftverket ble bygget. Vi kan altså påvirke miljøet i positiv retning.

Vi har en rekke andre eksempler på lokale miljøtiltak, slik som:

• På mange anlegg slipper vi kontinuerlig en viss mengde vann som skal ivareta det biologiske mangfoldet i elvene

• På Grøslandselva i Flå har vi bygget spesielle fuglekasser som best mulig skal tilrettelegge for fossekallen i området

• På Sigdestad i Bremanger har vi bygget en ålefelle for å hindre at ål skades i turbinen

• På Holmen i Voss slipper vi vann i en egen kulp for laks

• På Røfsdalselva i Vanylven lages en trapp for at laks og ål skal komme seg uhindret opp elva

Vår modell har også en annen fordel som handler om folk. Ofte er det lokalsamfunnet rundt tiltakene som bærer ulempene. Vår modell sikrer at store deler av verdiskapningen fra kraftverkene blir igjen i lokalsamfunnet i form av falleie til bøndene og skogbrukerne som eier grunnen, eiendomsskatt til vertskommunen og utstrakt bruk av kompetente lokale entreprenører.

Så svaret på spørsmålet til Bårdsgård er nei, vi kan ikke ødelegge naturen for å redde klimaet. Vi ofrer da heller ikke elvemuslingen på klimaalteret. Det er mulig å ha to tanker i hodet på en gang, og samfunnet må hele tiden balansere klima- og miljøtiltak. Heller enn å bruke tid på skam, arbeider vi i Småkraft med denne balansen hele tiden. Hver dag, hele året.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hipp, hipp, hurra for god plantehelse