Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bærekraftig avl på norske griser

Avl dreier seg om å forbedre dyr og planter for en rekke egenskaper. Norsvin har definert hvordan vi ønsker at morgendagens gris skal være.

Biologi: Gris er biologi, og det finnes bestandig variasjon, skriver Tor Henrik Jule. Foto: Norsvin
Biologi: Gris er biologi, og det finnes bestandig variasjon, skriver Tor Henrik Jule. Foto: Norsvin

Vi har flere egenskaper i avlsmålet som sikrer helse og velferd, enn de som går på produksjonsegenskaper.

I et debattinnlegg i Nationen den 15. januar kommer Norun Haugen med en del påstander om Norsvins avlsarbeid som det er riktig å korrigere.

Avl på gris dreier seg om å produsere mat på en bærekraftig og klimagunstig måte. Samtidig skal avlen gi bedre dyrevelferd, økt lønnsomhet for bonden og bedre produkt til forbrukeren. Det er ingen motsetning mellom at dyrene blir mer effektive og at de har bedre helse og velferd. Av totalt 38 egenskaper som det avles for hos norsk gris er 22 dyrevelferdsegenskaper.

Haugen viser til at EFSA i en rapport har anbefalt 12 grisunger i kullet. Det er ikke angitt hvilken rapport Haugen sikter til, men i en EFSA-rapport fra 2012 om bruk av dyrebaserte indikatorer for å måle dyrevelferd hos gris («Scientific Opinion on the use of animal-based measures to assess welfare in pigs») står det riktignok det. Men Haugen underslår at det også står at det må være et balansert forhold mellom antall funksjonelle spener og antall grisunger.

I rapporten, som snart er 10 år gammel, er «store kull» beskrevet som et mulig problem når det er flere grisunger enn funksjonelle spener («Large litter size, more piglets than productive teats»). Det viktige, som også EFSA skriver, er at det er nok spener til smågrisene. De siste 10 årene har antall levendefødte økt fra 12,4 til 13,4, og antall spener gått opp fra 15,6 til 16,6 i norske avlsbesetninger.

Annonse

I 1991 var gjennomsnittlig antall levendefødte i Norge 10,8. Det tilsvarende tallet for 2019 er 14,5. I samme periode er overlevelsen økt med 13 prosent.

I løpet av de siste 15 årene har Norsvin avlet for purker med god melkeevne og spedgrisoverlevelse. Dette er viktige purkeegenskaper som har bidratt med at antall avvente smågriser har økt mer enn antall fødte griser i Norge. Norsvin så tidlig at dette kunne føre til økt belastning på purka og de siste ti årene har Norsvin avlet for å redusere skuldersår. Det har ført til en reduksjon i skuldersår på 70 prosent.

Grisungene er blitt større og mer robuste, og purkene har fått bedre morsevne. Det er altså fullt mulig å avle for økt dyrevelferd både for purke og smågris, samtidig som også produktiviteten økes. Når en også ser at purkene bevarer kroppsvekta bedre gjennom dietiden gir dette bedre dyrevelferd og mer bærekraftig produksjon.

Årsaken til halesår er kompleks, og i den overfor nevnte EFSA-rapporten er det omtalt 15-20 ulike årsaker til at halebiting oppstår og da er det gjerne flere faktorer som påvirker den grisen som begynner å bite andres hale. Det er gledelig å se at frekvensen av halesår og korte haler har gått ned de siste årene.

Basert på Mattilsynets registreringer ved slakteriene har andelen griser med korte haler gått ned fra 9,1 prosent i 2017 til 6,5 prosent i 2018. Foreløpige tall fra Animalia viser at andelen i 2019 var på 3,5 prosent. Norsvin har et forskningsprosjekt hvor en ser på om det er mulig å inkludere halebiting i avlsarbeidet for å redusere forekomsten ytterligere.

Gris er biologi, og det finnes bestandig variasjon. Avl dreier seg om å forbedre dyr og planter for en rekke egenskaper. Norsvin har definert hvordan vi ønsker at morgendagens svinekjøttproduksjon skal være. Mer enn halve avlsmålet vektlegger dyrehelse og dyrevelferd. Den andre halvparten vektlegger produksjonsegenskaper, klima, bærekraft, kjøttkvalitet og trygg mat basert på norske ressurser.

Det er ikke vanskelig å enes om en retning som favner alle disse prioriteringene. De er i stor grad overlappende.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gulrot med bøy