Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bærekraft handler om mer enn klima

Soyaproblemet handler ikke bare om et klimafotavtrykk.

Soya: Vi importerer soya til blant annet kraftfôr. Foto: Siri Juell Rasmussen
Soya: Vi importerer soya til blant annet kraftfôr. Foto: Siri Juell Rasmussen

Denofa AS presenterer i Nationen 21. januar sitt regnestykke på hvor mye areal norsk soyaforbruk til kraftfôr i landbruket legger beslag på internasjonalt. Soyaimporten til Norge kommer her godt ut i et globalt klimabilde, med lavt klimafotavtrykk per kilo protein sammenligna med andre proteinråvarer.

En slik kalkulering viser til et svært forskrudd og ensidig bilde av hva realiteten faktisk er – man kan ikke regne på landbrukets soyaforbruk til kraftfôr kun ut fra klimaperspektiv. Det er tydelig at Denofas regnstykke mangler en helhetlig forståelse av soyaproblemet og hva bærekraftig matproduksjon faktisk er.

Denofa AS er et selskap som foredler soyabønner til soyamel og soyaolje, som går til blant annet kraftfôr i landbruket. Regnestykket til Denofa tar utgangspunkt i forholdene for soyadyrking i Brasil.

Det er en ”no-brainer” at det slår positivt ut i det globale klimabildet, når Brasil har bedre klimaforhold for soyadyrking og at produksjonen i tillegg er mer arealeffektiv og mindre kostbar enn om vi skulle dyrka på norsk jord.

Regnestykket ser imidlertid ganske annerledes ut dersom vi inkluderer de eksterne kostnadene; sosiale og helsemessige konsekvenser for brasilianske lokalsamfunn, indirekte press på regnskogen, skjev landfordeling i soyaregionene, tap av biologisk mangfold, samt svekket matsikkerhet både i Brasil og Norge.

Annonse

Soyaproblemet handler ikke bare om et klimafotavtrykk – det handler også om en svært usosial og lite bærekraftig ressurs som gjør krav på store jordbruksarealer i Brasil og undergraver bærekraftig matproduksjon også i Norge. Denofas kalkulering illustrerer derfor et svært innskrenka og lite objektivt perspektiv på soyaproblemet.

Videre skryter Bondelaget av at norsk soyaimport utgjør en liten andel av verdens soyaproduksjon, og at Denofa kun importerer bærekraftig og sertifisert soya. Men hvor langt kan man tøye begrepet bærekraft egentlig?

Når landbrukets soyaforbruk til kraftfôr kun blir regna ut av et klimaperspektiv, uten å inkludere de usosiale og miljømessige kostnadene som påføres, er det påfallende at en bærekrafts-kreditering er meningsløs. Denofa kan ikke hvile på sine laurbær når realiteten er at vi dytter andre inn i en enda mindre bærekraftig del av markedet til fordel for en kortsiktig landbrukspolitikk her hjemme.

Det er en tydelig mangel på standard for hva bærekraft er. Bærekraft handler om mer enn kun klima, det handler om natur, sosiale aspekter, økonomisk rettferdighet, biologisk mangfold og matsikkerhet.

Regnestykket som Denofa presenterer tar kun utgangspunkt i soyaen vi importerer fra Brasil. Hva da med soyaen fra Canada, Kina og Serbia som også forsyner oss med soya? Vi importerer så mye som 10 prosent soya fra Canada og det er derfor begripelig at dette ikke er inkludert i slikt regnestykke.

Det å plukke ut noen beleilige tall fra en dronningskål resulterer kun i et glansbilde av soyaimporten og undergraver realiteten: soyaeventyret er ikke et eventyr for alle når jakten på kortsiktig profitt trumfer hensyn til mennesker og natur.

Vi er nødt til å investere i matproduksjon på lokale ressurser som tar vare på biologisk mangfold, kulturlandskap, arbeidsplasser i distriktene, matjorda og tilpasser oss et endra klima. Tilskudd til beite, karbonlagring i jord, og en solidarisk matpolitikk bør også underbygge bærekraftig matproduksjon.

Om vi belager oss på videre import av soya vil vi ikke ta vare på disse faktorene, og vi vil i tillegg drive en dårlig beredskapspolitikk i et stadig mer ustabilt verdensbilde. Vi må ta fatt på soyaproblemet i sin helhet, og ikke undergrave usosiale og miljømessige konsekvenser som skjuler seg bak et snevert klimaregnestykke.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

1,2 milliarder klimaflyktninger vil gi verden helt ekstreme utfordringer