Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Avskrekkende bombefly

Nyheten om at amerikanske B-1 Lancer bombefly skal operere ut fra Ørland flystasjon har skapt store avisoverskrifter.

Forsvaret av Norge har i over 70 år vært basert på NATO og støtte fra våre allierte. Samtidig må vi bidra til lavspenning ved å opptre tydelig, forutsigbart og beroligende, skriver innsenderne. Her fra Ørland. Foto: Siri Juell Rasmussen
Forsvaret av Norge har i over 70 år vært basert på NATO og støtte fra våre allierte. Samtidig må vi bidra til lavspenning ved å opptre tydelig, forutsigbart og beroligende, skriver innsenderne. Her fra Ørland. Foto: Siri Juell Rasmussen

Professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, mener Norge og USA er inne i en ny, kald krig med Russland. Han uttalelser om at «...Norges sjanser for å bli en slagmark for USA og Russland øker jo mer amerikanerne benytter seg av norsk jord» (NRK nett 31.jan), fikk flere av oss til å sperre øynene opp. Assosiasjonene til et postakapolyptisk kjernefysisk ragnarokk blir ikke veldig fjernt for enkelte å forestille seg i lys av dette.

Også Audun Lysbakken (SV) sine uttalelser om «at det er i Norges interesse å ikke ønske den amerikanske militære aktiviteten i Norge, men snarere begrense den» (VG nett 2.feb), og Bjørnar Moxnes (Rødt) utsagn om at «...dette er et nytt steg i et livsfarlig løp fra regjeringa» (VG nett 2.feb), har gjort flere i lokalbefolkningen på Ørland bekymret.

Forsvaret av Norge, og innretningen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, har siden andre verdenskrig vært basert på erkjennelsen av at sikkerhetsutfordringene mot Norge overgår det Norge vil være i stand til å mønstre av kapasitet alene.

Avskrekking og beroligelse har vært og vil i overskuelig fremtid være parallelle elementer i denne politikken – helt siden de ble lansert av Johan Jørgen Holst i 1966. Vårt medlemskap i NATO og den kollektive forsvarsforpliktelsen bidrar til avskrekking.

Annonse

Forsvaret av Norge baserer seg på innsetting av allierte styrker i krise og krig. Når allierte land deltar i øvelser i Norge øves det i en kollektiv ramme, og den gjensidige forsvarsforpliktelsen i NATO demonstreres i praksis.

Dette er et viktig signal til omverdenen, et signal som er ment å skulle å avskrekke en potensiell angriper. For at dette skal være troverdig og fungere i en krisesituasjon, er det helt avgjørende at allierte land øver og trener jevnlig hos oss, fortrinnsvis sammen med norske styrker. At allierte styrker øver og trener i Norge er med andre ord en forutsetning for at avskrekkingen skal virke!

Beroligelse i form av opprettholdelse av stabilitet og forutsigbarhet i forholdet til Russland er også en sentral norsk utenrikspolitisk målsetting. Det er ingen motsetning mellom en slik målsetting og avholdelse av alliert trening og øving. Russland øver på eget territorium, også i områder som ligger relativt nært Norge. At vi gjør det samme, også sammen med allierte land, bør ikke være noen overraskelse eller gi grunn til uro.

Det har lenge vært bred politisk enighet om at basepolitikken ikke er til hinder for regelmessig alliert nærvær på norsk jord over lengre tid i form av øving og trening. Praktiseringen av basepolitikken har utviklet seg i hele etterkrigstiden, under skiftende regjeringer og varierende sikkerhetspolitiske forhold. Intet nytt under solen med andre ord.

Forsvaret av Norge har i over 70 år vært basert på NATO og støtte fra våre allierte. Samtidig må vi bidra til lavspenning ved å opptre tydelig, forutsigbart og beroligende. Det vil alltid være en politisk diskusjon hvordan Norge balanserer målene om både avskrekking og beroligelse. Målet må være etter vårt syn være å avskrekke fiender/motstandere og berolige egen befolkning og allierte – ikke motsatt, slik enkelte kan oppfattes å ta til orde for.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Videre utbygging av E6 skyves ut i det blå