Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Avgiftskutt på alkohol er ikke bra for helsa

Det er dessverre en sammenheng mellom avgift, pris og folkehelse.

Økt salg i Norge: Alkoholsalget i butikker og vinmonopol har gått opp under koronapandemien, men samtidig har grensehandel, taxfree og uteliv gått kraftig ned. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Økt salg i Norge: Alkoholsalget i butikker og vinmonopol har gått opp under koronapandemien, men samtidig har grensehandel, taxfree og uteliv gått kraftig ned. Foto: Gorm Kallestad / NTB

“Den norske folkeleveren tar ikke skade av hjemlige avgiftskutt, men av totalt alkoholkonsum”, skriver kommentator Hans Bårdsgård i Nationen tirsdag. Det er det ikke vanskelig å være enig i - men det er dessverre en sammenheng mellom avgift, pris og folkehelse.

Les kommentaren til Nationens Hans Bårdsgård:

Målet for alkoholpolitikken er å redusere skadene av alkohol. Selv om avgifter og reguleringer ikke alltid er populære, har de vist seg å være effektive.

Bårdsgård viser til erfaringene med avgiftskutt i Finland i 2004. Resultatet av billigere alkohol var økte skader. Skadene var konsentrert blant dem som er mest følsomme for pris: De som har lav inntekt og høyt forbruk, de som står utenfor arbeidslivet, de enslige og sårbare. Dette er en gruppe som allerede har store helseutfordringer. Det er bred politisk enighet om at vi skal jobbe for å redusere sosiale ulikheter i helse. Avgiftskuttet i Finland trakk i helt feil retning.

Annonse

Det er riktig at konsumveksten i Finland stanset etter en topp i 2007. Det var blant annet fordi finske politikere innså at utviklingen gikk feil vei og økte avgiftene igjen. Avgiftene ble satt opp med 10 prosent fra januar 2008, de ble økt to ganger i 2009 og igjen i 2012, 2014 og 2018. Dette til tross for trusselen om økt grensehandel med Estland. Resultatet var at forbruket sank nesten 20 prosent.

Vi er i en spesiell tid, og det kommer til å ta tid før vi har full oversikt over konsekvensene av koronapandemien. Alkoholsalget i butikker og vinmonopol har gått opp, men samtidig har grensehandel, taxfree og uteliv gått kraftig ned. Det samlede alkoholforbruket har vært relativt stabilt. Ifølge Opinions koronamonitor svarer syv av ti at forbruket er uendret, men det er noen flere som har redusert enn økt bruken.

Folk har måttet kjøpe alkoholen sin i Norge med norske avgifter. Snittprisen på alkohol har derfor økt, uten at forbruket har gått ned, mener Bårdsgård. Men utelivet har vært delvis stengt i denne perioden. Folk har drukket hjemme i stedet, og alkohol hjemme er billigere enn ute. Vi vet derfor ikke om snittprisen har økt eller sunket. Prisen på alkohol er uansett bare en av mange faktorer som har påvirket drikkemønsteret vårt i denne unntakstilstanden – endringer i jobbmønster, sosialt samvær, uteliv og drikkesituasjoner har ganske sikkert også spilt inn.

Alkoholsalget i Norge har gått ned siden 2008. Denne nedgangen har i noen grad blitt oppveid av økningen i grensehandel og taxfree-salg. Flere regjeringer har lagt til rette for denne økningen: Den rødgrønne regjeringen åpnet for taxfree ved ankomst i 2005. Samme år økte de taxfreekvotene. Den borgerlige koalisjonen økte kvotene ytterligere i 2014.

Vi er enig i at målet er å redusere det samlede alkoholkonsumet. Actis har tatt til orde for å redusere innførselskvotene igjen for å begrense handelslekkasjen. I likhet med Bårdsgård har vi gått inn for å fjerne taxfreeordningen fordi den subsidierer flytrafikk med salg av varer vi helst skulle bruke mindre av – alkohol, tobakk og sukker.

Vi kan sette ned alkoholavgiftene uten å få økt forbruk, hevder Bårdsgård. Men det forutsetter at politikerne er villige til å fjerne taxfreeordningen. Hvis ikke denne forutsetningen oppfylles, vil snittprisen på alkohol gå ned, og vi må forvente økt forbruk og økte skader.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hva skal vi med en totalberedskapskommisjon?