Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Atlanterhavsvegen oversvømmes av bobiler

Reiselivsfolk har nok et riktig inntrykk når det hevdes at alle turister synes å ha Atlanterhavsvegen som reisemål.

Bobilkø: Det har i sommer vært over 50 bobiler som har parkert gratis langs Atlanterhavsvegen, skriver Kolbjørn Gaustad. Foto: Voy / Mostphotos

Hver sommer kommer det bekymringsmeldinger fra lokalbefolkningen om at resultatet av den store trafikken forurenser miljøet. Det skjer uten at de ansvarlige myndigheter tar tak i utfordringene og gjør tiltak som reduserer skadevirkningene.

I fjor ville Statens vegvesen ikke gjøre noe fordi de manglet juridisk hjemmel for slike tiltak. I år har Statens vegvesen på eget initiativ aksjonert ved flytebrua på Krifast med den hensikt å regulere den frie bobilparkeringen, som har tatt overhånd.

På en kveldstur over Atlanterhavsvegen teller en gjerne over 50 bobiler, som parkerer gratis langs vegen. På Kårvåg strever en turistvert som nektes å sette opp lovlig gjerde på sin eiendom. Myndighetene legger hindringer i veien for hans næringsvirksomhet. Da det ikke er søknadsplikt for et slikt gjerde, virker det helt urimelig at så vel lokale myndigheter, som de på fylkesplanet engasjerer seg i en slik sak. Et nabogjerde med høyde under 1,50 m kan en fritt sette opp uten å søke myndighetene om tillatelse.

Da Atlanterhavsvegen ble planlagt var vurderingen fra vegsjefen i Møre og Romsdal i 1989 at prosjektet ikke hadde livets rett og burde ikke bygges, fordi bompengene ikke engang ville dekke kostnadene med innkrevingen. Han tok grundig feil. Atlanterhavsvegen ble bomfri lenge før planen og aksjonærene fikk sine aksjeinvesteringer tilbakebetalt. Økonomisk suksess og Averøya hadde fått sin fastlandsforbindelse.

Det ikke så mange hadde forutsett var at Atlanterhavsvegen skulle bli en av de største naturbaserte turistmål i Norge. Mange spesielt innenfor reiseliv hevder at Atlanterhavsvegen er en økonomisk gullgruve, men hittil er det ikke så mange som har funnet gull på strekningen.

Begge kommunene vedtok i 2005 en kommunedelplan for kommunikasjonssystemet på Atlanterhavsvegen med Møre og Romsdal fylkeskommune, som samordner og sekretariat. Planen er hjemlet i plan- og bygningsloven og har bestemmelser om at de 6 nummererte raste- og parkeringsplassene langs vegen ikke skal brukes til camping og overnatting, med mindre dette klart går fram av lovlig oppsatte skilt.

Annonse

Det er ikke turistenes feil at det i dag nesten er helt umulig å bruke en krone mens en kjører over Atlanterhavsvegen.

Når skiltmyndigheten har sviktet, blir det slik at det er fritt fram for alle med de konsekvenser det medfører. Planen for Atlanterhavsvegen skal etter plan- og bygningsloven rulleres hvert 4. år. Møre og Romsdal fylkeskommune har etter at de også er blitt vegeier av Atlanterhavsvegen, et spesielt ansvar for å følge opp kommunene på dette området, når ikke rulleringene er behandlet lokalt.

Strekningen ble utvidet til Bud for å tilfredsstille kravet om nødvendig lengde for å bli en av landets 18 turistvegstrekninger. Strekningsansvarlig hadde de første 10 årene et demokratisk kontaktutvalg der utbyggingsplaner ble drøftet. Senere ble dette kontaktutvalget nedlagt og strekningsansvarlig valgte heller å presentere ferdige planer, når disse var bestemt.

Statens vegvesen har også laget en forvaltningsplan for Atlanterhavsvegen der kulturminneloven er lovgrunnlag. På egne premisser har Nasjonale turistveger investert og brukt mer enn 100 millioner kroner til tursti og servicebygg. Årets turisttrafikk har igjen bevist at parkeringsplassen på Eldhusøya er altfor liten. Parkeringsplassen på Eldhusøya var i utgangspunktet mye større, men store deler av plassen ble tilbakeført til naturen og lagt under torv av Nasjonale turisveger.

Alt er gratis. Alle tiltak på Atlanterhavsvegen er finansiert med våre skattepenger av sektormyndigheter. Det er derfor av stor betydning for lokalbefolkningen, at forholdene kan legges til rette for at en i framtiden kan høste noe av det som er investert. Regelverket må etterleves og gjøre det mulig med tilrettelegging av tiltak. Hittil har regelverket ensidig tatt vare på vegstrekningen der det ene forbudet har avløst det andre.

Når kommunedelplanen skal rulleres etter 14 år uten rullering må en legge inn nødvendige plasser for bobilparkering for å tilfredsstille de behov disse turistene har. Det er ikke snakk om å forby noe som helst, men å etablere et tilbud med de fasiliteter som disse trafikantene har behov for. Det er ikke turistenes feil at det i dag nesten er helt umulig å bruke en krone mens en kjører over Atlanterhavsvegen.

Her må den nye vegeieren Møre og Romsdal fylkeskommune komme på banen og aktivt medvirke sammen med vertskommunene for at overnattingstilbudet for bobiler på en av landets mest besøkte turistmål får et tilbud en ikke bare kan være bekjent av, men også stolt av.

Undervannsobservatoriet på Strømsholmen er utredet, men en har til dags dato ikke funnet den rette investor, slik at Atlanterhavsveiens store opplevelsesattraksjon fremdeles mangler. Det er derfor ikke planen som mangler, men muligheten til å realisere planene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kua tar og kua gir