Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Artsregistreringer

Nationen begår flere feil i dekningen av Artskart.

Feilregistreringer (her i skogen til Olaf Godli) er ikke vanlige, skriver Artsdatabankens direktør. Foto: Viken Skog
Feilregistreringer (her i skogen til Olaf Godli) er ikke vanlige, skriver Artsdatabankens direktør. Foto: Viken Skog

Nationen har den siste tiden viet artsregistreringer i skog stor plass, og spesielt Artsdatabankens tjeneste Artskart.

Det setter vi stor pris på, fordi debatt rundt våre tjenester kan bidra til vår løpende utvikling av tjenestene. Det er derfor synd at Nationen på lederplass 11. juni, i et forsøk på en oppsummering, begår flere feil og dermed ikke bidrar til en kunnskapsbasert debatt.

Nationen påstår at kravet til formell ekspertgodkjenning av artsregistreringer er fjernet. Det har aldri vært egne krav om slik godkjenning for registreringer som gjøres tilgjengelige i Artskart. Uavhengig av hva man mener om behovet for en slik godkjenning, stemmer det altså ikke at vi har fjernet et godkjenningsledd.

Man kunne også, etter å ha lest Nationens lederartikkel, sitte igjen med inntrykket av at vesentlige deler av kunnskapen i Artskart er resultat av at tilfeldige personer uten noen form for naturvitenskapelig kompetanse feilaktig, og med forsett, registrerer arter for å stoppe hogst. Dette er heldigvis ikke riktig.

Store deler av registreringene i Artskart er gjort av solide fagmiljø som universiteter, forskningsinstitusjoner, konsulentselskap, frivillige foreninger og lignende. De øvrige registreringene, som kommer inn i Artskart gjennom den åpne tjenesten Artsobservasjoner, er i all hovedsak gjort av svært kompetente biologer som registrerer arter på fritiden.

Annonse

Både biologene som registrerer mens de er på jobb og de som registrerer utenfor arbeidstid kan uforvarende gjøre feil. Derfor finnes det kvalitetssikringsmekanismer. De vitenskapelige institusjonene har sine egne rutiner for kvalitetssikring. Registreringene som stammer fra vår rapporteringstjeneste Artsobservasjoner, sikres både av digitale løsninger og manuelt.

Vi har redegjort for dette tidligere i Nationen, men for å være tydelig: Dersom noen registrerer en rødlistet art i et skogsområde, slår kvalitetssikringsmekanismene inn. Den som registrerer, får et varsel hvis de er i ferd med å registrere noe nytt for fylket. Registreringen blir deretter gjennomgått av kyndige biologer vi har avtaler med. Da stilles det krav til dokumentasjon.

I 2021 bruker Artsdatabanken 3,5 millioner kroner på at kyndige biologer vi har avtaler med kvalitetssikrer enkeltobservasjoner. Midlene er rettet inn mot spesielle funn, for eksempel truede arter i skog. Skulle en ta Nationens leder på ordet om at alle observasjoner skal kvalitetssikres, ville vi blant annet måtte bruke store ressurser på å sjekke ut de over 34 000 observasjonene av kjøttmeis bare i 2020. Registeringer av kjøttmeis har stor verdi for mange formål, men vi regner med at de fleste vil være enig i at det ville være lite hensiktsmessig bruk av offentlige midler å kvalitetssikre alle disse.

Nationen understreker at "bare" fire millioner observasjoner er dokumentert med innsamlet materiale. Til det er det å si at innsamling av materiale ikke på noen måte er den eneste eller beste måten å dokumentere registreringer på. Det er for eksempel lite hensiktsmessig å kreve innsamling av fugler, som utgjør over halvparten registreringene i Artskart. Bildedokumentasjon er i en digital tidsalder i mange tilfeller like godt, om ikke bedre for mange artsgrupper.

I Artskart er det mulig å få varsel om nye registreringer i et valgt område. For å gjøre denne tjenesten mer brukervennlig, har vi nå lagt inn mulighet til å også søke på gårds- og bruksnummer. Vi gjennomgår funn som blir varslet inn til oss. Det er en egen knapp for det i kartet.

Når dette er sagt, er det rom for videre utvikling av våre systemer og kommunikasjonen om hva vi gjør og hvordan. Det tar vi ansvar for. Vi har lenge hatt et godt samarbeid med både skognæringen og landbruksmyndighetene, og det ønsker vi å fortsette med. Vi har derfor tatt initiativ til dialog med Viken skog og Norges Skogeierforbund, over bordet.

Vi mener at denne diskusjonen er viktig, men den krever mer presisjon og nyanser enn det er rom for i Nationens debattsider.

Neste artikkel

Nyansert rødliste