Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Artsregister uten dokumentasjon

Minst 35 millioner artsregistreringer i skogen er ikke kvalitetssikret. Det belaster skogeierne.

Ingen verifisering: Tidligere var det slik at artsobservasjoner ble verifisert og godkjent av eksperter før de ble en del av kartgrunnlaget. Nå er ikke slik verifikasjon nødvendig lenger. Foto: Mostphotos
Ingen verifisering: Tidligere var det slik at artsobservasjoner ble verifisert og godkjent av eksperter før de ble en del av kartgrunnlaget. Nå er ikke slik verifikasjon nødvendig lenger. Foto: Mostphotos

«Artsjakt i skogen» er en metode der hvem som helst kan gå ut og registrere det de måtte komme over av dyr og planter rundt om i Skog-Norge. Men funnene blir sjelden kvalitetssikret, og udokumenterte enkeltfunn kan bli en økonomisk belastning for skogeierne.

Det er ingen krav til at den som registrerer har noen formell kompetanse innen botanikk, zoologi eller tilsvarende. Alt man trenger å gjøre artsfunn i norsk natur tilgjengelige i den offentlige karttjenesten Artskart, er innlogging i Artsobservasjoner.no.

Sistnevnte er Artsdatabankens rapporteringssystem, mens Artskart er Artsdatabankens digitale karttjeneste med stedfestet artsinformasjon.

Flere miljøorganisasjoner oppfordrer folk til å være med på det de kaller «artsjakt», noe som har ført til en kraftig økning i antall registreringer. I 2020 var det i overkant av 2,4 millioner nye.

Om lag 4,8 millioner av registreringene gjelder arter på rødlista, kategorisert som truede eller sårbare.

Rundt 11 prosent av de nesten 40 millioner funnene i Artskart er belagte funn der det er samlet inn biologisk materiale som er arkivert ved en av de naturhistoriske samlingene. Det er ukjent hvor mange av funnene som er kvalitetssikret av personer med fagkompetanse.

Tidligere var det slik at artsobservasjoner ble verifisert og godkjent av eksperter før de ble en del av kartgrunnlaget. Nå er ikke slik verifikasjon nødvendig lenger.

Annonse

Det undergraver tilliten til myndighetene og verneprosessene at Naturvernforbundet og andre organisasjoner kjører kampanjepregede kartlegginger – gjerne i områder de vet det planlegges hogst.

Viken Skog bruker mye ressurser på dette. Skogeierne blir ikke varslet om disse artsjaktene, og heller ikke om registreringer som blir gjort på deres eiendom. Det er urimelig at det er skogeieren som må ta kostnaden med å dokumentere eventuelle feilregistreringer.

Hver eneste registrering må sjekkes ut før det kan gjøres arbeid, som hogst eller utbedring av en skogsbilvei. Kontrollen er en sentral del av kravpunktene i Norsk PEFC Skogstandard, som Viken Skog følger. Skogstandarden sørger blant annet for at det ikke blir hogget der det ikke skal hogges, og at det tas hensyn gjennom egne soner eller nye nøkkelbiotoper.

Både Viken Skog og skogeierne vil bidra til å sikre miljøverdier og biologisk mangfold. Det drives et bærekraftig og regulert skogbruk i Norge, til beste for både klimaet og verdiskapningen i Norge.

Kartlegging er nyttig for skogbruket. Men det må ryddes opp i den nåværende metodikken med at hvem som helst kan legge inn observasjoner som i praksis blir værende i kartene i evig tid.

"Hvem som helst kan legge inn observasjoner som i praksis blir værende i kartene i evig tid."

Mange av disse observasjonene er naturligvis lagt inn av dyktige folk som vet hva de observerer og som legger inn nøyaktige GPS-koordinater. Det er viktig å vite hvor vi som skogeiersamvirke kan unngå hogst der det er sjeldne planter, naturtyper eller rovfuglreir. Slike områder skal vi ta hensyn til og i de fleste tilfellene holde oss unna.

Men det er urimelig at skogeierne ikke blir involvert eller informert. Involvering, informasjon og kunnskap er essensielt for å unngå konflikt og oppnå legitimitet.

Vi i Viken Skog mener at skogeierne må bli varslet, at de som registrerer har nødvendig kompetanse til å gjøre det, at registreringene er etterprøvbare og verifiserte og at kostnaden med eventuell feilretting ikke belastes skogeier.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Nyansert rødliste