Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Arbeiderpartiet skal kutte utslipp og skape jobber

I Nationen 13. juni påpeker NHO-foreningen Nelfo, Norsk Varmepumpeforening og Elektroforeningen at Sør-Norge kan styre mot et kraftunderskudd i 2026. De etterlyser samtidig flere tiltak for energieffektivisering.

Fornybar energi: I energimeldingen slår regjeringen fast et mål om å tildele områder for 30 GW havvind innen 2040. 30 GW tilsvarer 140 TWh, mer enn hele Norges kraftforbruk i fjor og mer enn all vannkraft vi har i dag. Foto: Mostphotos
Fornybar energi: I energimeldingen slår regjeringen fast et mål om å tildele områder for 30 GW havvind innen 2040. 30 GW tilsvarer 140 TWh, mer enn hele Norges kraftforbruk i fjor og mer enn all vannkraft vi har i dag. Foto: Mostphotos

Arbeiderpartiet deler både deres ambisjoner og utålmodighet. Vi lever i en avgjørende tid. De neste årene skal Norge kutte utslipp og skape nye jobber.

Vi har fantastiske naturressurser, som gir oss muligheten til å bygge ut fornybar energi. I Norge har lave strømpriser vært et gode for både folk og industri i alle år. Vår oppgave er å sørge for at det fortsetter å være det.

Det er nå vi tar beslutninger som avgjør om Norge kan beholde vårt kraftoverskudd, som gjør det mulig for oss å sikre folk lave strømpriser og å bygge ny industri på skuldrene av den gamle.

For oss handler energimeldingen om dette. Hvordan sikrer vi kraftoverskuddet, som et grunnlag for å bygge landet?

Det enkleste svaret er gjennom å bygge ut fornybar energi. I energimeldingen slår vi fast et mål om å tildele områder for 30 GW havvind innen 2040. 30 GW tilsvarer 140 TWh, mer enn hele Norges kraftforbruk i fjor, og mer enn all vannkraft vi har i dag. Norge skal også bygge ut mer solenergi og oppgradere eksisterende vannkraftverk. I tillegg sier vi ja til vindkraft på land, der kommunene selv ønsker det.

Den mest miljøvennlige energien er imidlertid den energien som ikke brukes. Norge vedtok i 2016 et mål om 10 TWh energieffektivisering innen 2030. Da Ap overtok regjeringskontorene i høst var svært lite gjort for å følge opp dette målet. Det er vi nå i full gang med.

Vi skal utarbeide en helhetlig plan for å nå målet om 10 TWh i energieffektivisering.

Med dagens strømpriser er det svært lønnsomt å gjennomføre tiltak for energieffektivisering. Det er sannsynlig at vi vil se flere investere i tiltak for å spare strøm de neste årene. Det er lønnsomt over tid, men krever investeringer. Mange vil derfor være avhengige av offentlige støtteordninger.

Foreningene foreslår flere tiltak. Stortinget vedtar imidlertid tiltak med budsjettvirkninger når de vedtar statsbudsjett. Vi tar med oss innspillene dit.

I forbindelse med statsbudsjettet til høsten vil vi legge fram en energieffektiviseringsplan som vektlegger at vanlige folk skal kunne gjennomføre fornuftige tiltak i eget hjem. Vi vil samtidig redegjøre for regjeringens arbeid med enøktiltak i husholdningene.

Det er viktig at husholdninger med lave inntekter også skal ha mulighet til få energioppgradert sine boliger. Vi styrker satsingen gjennom Husbanken til slike tiltak fra 2023. Vi forenkler regelverket.

Olje- og energidepartementet har gitt Husbanken oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter. Vi legger opp til å finansiere ordningen gjennom å overføre deler av midlene øremerket husholdninger og forbrukere fra Enovas årlige bevilgning til Husbanken fra 2023. Enova vil samtidig bistå Husbanken med kompetanse på energiområdet.

Det er dessuten et stort potensial for energieffektivisering fra industri og næringsvirksomhet. Det gjelder særlig bruk av spillvarme, som kunne vært utnyttet langt bedre. Stortinget ber regjeringen utrede krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg, der det er egnet.

Vi ser på alt fra alternative oppvarmingsløsninger som fjernvarme og bioenergi, etterisolering, energieffektive vinduer og ulike alternative oppvarmingsløsninger og at egeninnsats verdsettes.

Fjernvarme i norske bygg utgjør en liten del av energibruken, men i byene der fjernvarme er utbredt, utgjør dette en viktig del av energisystemet. Når fjernvarme først er etablert i et område, bør det stimuleres til at flere kunder tilknytter seg. Et bedre samspill mellom kraftsystemet, fjernvarmesystemet og mulighetene for forbrukerfleksibilitet er avgjørende for å effektivisere energibruken i bygg.

Vi deler både ambisjonene og utålmodigheten til foreningene. Derfor takker vi også for alle innspill. La oss jobbe sammen for å nå målet om 10 TWh energieffektivisering innen 2030.

Vår oppgave er å sikre kraftoverskuddet, slik at billig strøm blir et gode for både folk og industri i framtiden. Sammen skal vi kutte utslipp og skape jobber.

Neste artikkel

Regjeringen utreder færre verktøy