Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Arbeiderpartiet er distriktsorginalen

Byene og distriktene er gjensidig avhengig av hverandre.

Å sette by opp mot distrikt er ikke noen god politisk medisin, skriver Aps Stein Erik Lauvås. Foto: Siri Juell Rasmussen
Å sette by opp mot distrikt er ikke noen god politisk medisin, skriver Aps Stein Erik Lauvås. Foto: Siri Juell Rasmussen

Jeg ser at det i media og ellers diskuteres hvem som egentlig har tittelen «distriktsoriginalen». Det er egentlig uinteressant sett i et framtidsperspektiv, men jeg forstår at det kan være et retorisk argument for å vise til historiens gang.

Jeg skal ikke falle for fristelsen å legge ut om at det selvsagt er Arbeiderpartiet som historisk sett har både rett og krav på tittelen «distriktsorginal». Jeg vil heller se framover og fortelle hvordan Ap mener distriktspolitikken bør se ut i framtida.

I Aps egen distriktsmelding med den historiske undertittelen «By og land – hand i hand», som ble lansert for kort tid siden, er det listet opp hele 60 punkter for en distriktspolitikk som både vil bygge landet og gjøre det mulig å bo og ha arbeid i hele landet – vi står for en tydelig politisk retning hvor vi tar hele landet i bruk.

Norges viktigste ressurs er menneskene som bor her. Den kunnskapen og den kompetansen vi alle til sammen utgjør, er grunnlaget for at vi kan fortsette å utvikle velferdssamfunnet som vi har brukt de siste drøye 100 årene på å bygge opp. Men skal vi kunne utvikle og bygge Norge videre, må også den neste generasjonen kunne ha mulighet til å bo og leve i hele landet.

Annonse

Vi må gi muligheter til å ta utdanning nært der folk bor, og vi må utvikle nye og flere arbeidsplasser i hele landet, ikke minst i distriktene, som jo utgjør mesteparten av landarealet, og som også er der hvor våre felles naturressurser finnes. I skogen, i og under bakken, i vannkraften og i havet. Uansett hvor i landet du bor, skal du ha tilgang til trygge og gode velferdstjenester.

Ap sine 60 punkter for en bedre og framtidsrettet distriktspolitikk sier noe om hvordan og hvorfor vi må styrke distriktspolitikken. De 60 punktene er hver for seg og til sammen det som gjør at folk kan bo og leve i hele landet, at vi skaper arbeidsplasser og lokalt kulturliv, holder liv i tradisjoner og håndverk, og ikke minst sørger for at våre felles naturressurser blir brukt til fellesskapets beste.

Distrikts-Norge er på mange måter nerven i samfunnet vårt, og det er ikke noe motsetningsforhold mellom det å holde seg med en aktiv og sterk distriktspolitikk og det å sørge for at byene våre og de som bor der, også blir godt ivaretatt av fellesskapet.

Tvert imot – byene og distriktene er gjensidig avhengig av hverandre. De siste årene har vi sett at forskjellene mellom by og land øker. Denne trenden ønsker Arbeiderpartiet å snu.

Nettopp derfor er det viktig med en distriktspolitikk som ser både by og land, det er det Arbeiderpartiets distriktspolitikk handler om, og slik må det være i et land med bare drøyt 5 millioner innbyggere.

Å sette by opp mot distrikt er ikke noen god politisk medisin – det går helt sikkert an å score et billig politisk poeng eller to, men særlig konstruktivt og framtidsrettet er det jo ikke – vi skal leve i dette landet sammen. Høyreregjeringen har en egen distriktsminister. Men noe særlig til distriktspolitikk har de ikke.

Arbeiderpartiet er stolt av sin lange tradisjon for å ivareta og se hele landet, det har vært en bærebjelke for vår velferdsutvikling, og det vil være en bærebjelke også når vi skal bygge landet for framtida.

Det er egentlig ikke en konkurranse om å være mest original, det er en konkurranse om å ha den politikken som faktisk virker, og som fører velferden vår framover. Det er vi i Arbeiderpartiet sikre på at våre 60 punkter for en framtidsrettet distriktspolitikk vil bidra til – trygghet og velferd i hele landet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fritt skolevalg, fritt fall