Felles for disse situasjonene var at det ikke fantes noe skilt på beiteområdet med kontaktinformasjon til bøndene som eide dyrene. Som turgåer står man da helt hjelpeløs og må enten kaste bort dyrebar tid på å løpe til nærmeste gård, eller ringe rundt i håp om å få tak i personer som kjenner dyrenes eier.

Med tilgang til bondens telefonnummer kan alvorlige hendelser som skjer med dyrene, umiddelbart informeres til rette person. I motsetning til når man må bruke tid på å søke seg fram til andre instanser som kan hjelpe dyrene.

Skiltene kan festes på gjerdet som osmgir beitet eller ved inngangsportene til stiene i fjellet, som eksempelvis på informasjonstavler og ved oppsatte turkart. Det er viktig at skiltene festes godt, så de tåler vær og vind.

Jo fortere syke og skadde dyr kan hjelpes, jo kortere blir lidelsene deres. Det ville slik sett også vært fint om landbruksmyndighetene kunne innføre påbud om slike skilt for bønder som har dyr på beite.