Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Åpen debatt om fødselstall og kvinner

Nationens politiske redaktør synes krampaktig i sitt angrep på KrF.

Skader ikke likestillingen: Det utfordrer ikke likestillingen å ta diskusjonen om hvordan samfunnet legger til rette for at kvinner kan få barn i ulike deler av den fruktbare perioden, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos
Skader ikke likestillingen: Det utfordrer ikke likestillingen å ta diskusjonen om hvordan samfunnet legger til rette for at kvinner kan få barn i ulike deler av den fruktbare perioden, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos

Det fødes færre barn i Norge. Svingninger er naturlig. En nedgang på nesten 15 prosent siden 2009 er likevel drastisk. I samme periode har den såkalte fruktbarhetsraten, dvs. hvor mange barn hver kvinne forventes å få, gått ned fra 2 til 1,5.

Å stifte familie og få barn tilhører den private sfære der mennesker gjør egne valg. I møte med slike radikale endringer som det vi nå ser, må vi som samfunn stille spørsmål ved hvordan vi legger til rette og hvordan dagens politikk påvirker familienes valg.

Forskere har pekt på stigende alder for førstegangsfødende som en viktig årsak til at fødselstallene synker. Det er ikke overraskende at sannsynligheten for å få flere enn to barn er lavere for førstegangsfødende på 30 år enn tilsvarende på 27 år.

Vi ønsker en høyt utdannet befolkning. I stadig flere yrker er mastergrad ønskelig. Samtidig er fødselspengene knyttet til yrkesaktivitet. Disse to faktorene er i seg selv en føring som stimulerer til at førstegangsfødende kvinner blir stadig eldre.

Det kan virke som politisk redaktør Anne Ekornholmen (Nationen 4.5) nærmest anser det som ufint å reise spørsmål om hvordan våre politisk vedtatte ordninger bidrar til en slik utvikling, og hvorvidt dette er en sunn utvikling.

En av Norges viktigste suksesshistorier de siste tiårene, blant annet som følge av målrettet politikk, er kvinners høye deltakelse i arbeidslivet. Det vil vi verne om. De fleste kvinner og menn ønsker i dag utdanning og arbeid.

Annonse

Det ville vært et underlig paradoks om denne suksessen skulle forhindre oss fra brede og interessante diskusjoner når vi opplever drastisk nedgang i noe så grunnleggende som fødselstall. Vi tror også de fleste kvinner og menn opplever det som et selvfølgelig premiss at aktivt arbeidsliv og familieliv kan forenes.

Selv om årsakene til lavere fødselstall kan være sammensatte, er det denne diskusjonen vi som samfunn må ta.

Det utfordrer ikke likestillingen å ta diskusjonen om hvordan samfunnet legger til rette for at kvinner kan få barn i ulike deler av den fruktbare perioden. For når stadig færre får tre barn, når alder for førstegangsfødende stiger og stadig flere par utredes for ufrivillig barnløshet, er det nettopp kvinners vilkår for frie og gode liv vi må diskutere.

KrF har ikke ferdige svar på hvordan vi bør legge til rette for at kvinner trygt skal velge å bære fram barn, enten det er i begynnelsen av 20-årene eller i 30-årene. KrF ønsker å utrede en reform som ser på hvordan det kan legges bedre til rette for begge deler.

Ett av flere spørsmål som bør stilles er hva universitetene, lånekassen og samfunnet for øvrig tilbyr gravide studenter.

Ekornholmen gjør et nummer av uttrykket «Baby før bacholor – Mamma før master», som hun mot bedre vitende fremstiller som KrFs slagord i valgkampen. Ettersom hun fulgte landsmøtet vet hun at dette begrepet ble brukt av Øyvind Håbrekke i et innlegg om det nevnte forslaget. Ikke som et slagord, men i et resonnement som slo fast at begge deler «er helt OK». Om Ekholmen har problemer med dette, må hun kanskje selv redegjøre nærmere for sine tanker om kvinners frihet.

Når Ekholmen så topper sin beskrivelse av vedtaket som «et gufs fra 50-tallet», så blir det hele noe krampaktig.

KrF inviterer med sitt vedtak til en bred diskusjon om kvinners frihet og muligheter til å kombinere utdanning, arbeidsliv, arbeidsliv og karriere. Om Ekholmen rister av seg fordommene ser vi også frem til å høre hennes bidrag i denne viktige samtalen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Med sommerferien kommer jordmorkrise – i år igjen