Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ap må unngå Sps urettferdige vaksinepolitikk

Samtidig som vi i Norge feirer frihet fra restriksjoner var verdens ledere forrige uke samlet for et møte om verdens vaksinestrategi. For verden befinner seg fortsatt i en dyp krise.

Gapet mellom rike og fattige land har gått ned, men nå tyder alt på konsekvensene av vaksinefordelingen gjør at dette vil snu de neste årene, skriver Edvard Kunzendorf. Her et bilde av en koronavaksine. Foto: Berit Roald / NTB
Gapet mellom rike og fattige land har gått ned, men nå tyder alt på konsekvensene av vaksinefordelingen gjør at dette vil snu de neste årene, skriver Edvard Kunzendorf. Her et bilde av en koronavaksine. Foto: Berit Roald / NTB

Et presserende spørsmål den nye regjeringen må ta stilling til er hvilken rolle Norge skal fortsette å ha i vaksinefordelingen. Her har Sp til nå lagt seg på en underlig linje.

I Norge er 68 prosent av befolkningen fullvaksinert. I Uganda – et land med 44 millioner innbyggere er kun 366.658 mennesker fullvaksinert. Det tilsvarer 0.91 prosent av befolkningen. Tallene taler for seg. Det er vanvittig urettferdig.

De fleste partiene har gått til valg på å minske forskjellene. Men her kan forskjellene knapt bli tydeligere. Når vi i tillegg vet at cirka 500.000 nye mennesker havner i sult hver dag under denne pandemien, er ikke tiden inne for å brøle «Norge først» og grabbe til seg alle vaksinene vi kan få tak i. Dette bør også Senterpartiet skjønne.

Likevel valgte Trygve Slagsvold Vedum i vår å stå side om side med Sylvi Listhaug å rope høyt for at Norge skulle ta tilbake vaksinene vi hadde donert til helsearbeidere og sårbare eldre i verdens fattige land.

At Frp roper dette er ingen overraskelse, men at det etter Sps syn var bedre å rope «Norge først» enn verden først her er skremmende. Dette er vaksinenasjonalisme på et nivå jeg ikke tror Ap egentlig vil være bekjent med.

Annonse

Jeg håper de heller kan se til hva utviklingsminister, Dag Inge Ulstein allerede har gjort for saken. Hans ledelse i det globale vaksinesamarbeidet og utrettelige jobb for rettferdighet og verden først har blitt lagt merke til av en grunn. Norge har gått foran og tatt mer enn sin fair share ifølge WHOs beregninger. Det er bra. Men dette arbeidet kan ikke stoppe med den nye Regjeringen. Behovet er altfor stort.

Behovet er stort nå, men konsekvensene av en skjevdelt vaksinefordeling vil vare i lang tid. En studie fra Economist Intelligence Unit anslår at land som ikke klarer å vaksinere 60 prosent av befolkningen innen midten av 2022, vil lide økonomiske tap på over 20.000 milliarder kroner i perioden mellom 2022 og 2025.

Til sammenligning utgjorde Ugandas BNP i 2020 bare 317 milliarder kroner. Dette kommer etter en tid hvor verden har gått fremover. Rundt 20 prosentpoeng færre mennesker lever i dag i ekstrem fattigdom sammenlignet med 1999. I tillegg til dette har økningen i antall barn som får grunnleggende skolegang har vært enorm siden starten av 2000-tallet.

Gapet mellom rike og fattige land har gått ned, men nå tyder alt på konsekvensene av vaksinefordelingen gjør at dette vil snu de neste årene. Det er trolig land i Afrika sør for Sahara som vil lide de største relative tapene holdt opp mot landenes BNP. Den nye Regjeringen er nødt til å ta alvoret innover seg.

Vi i Norge har vært heldige. Vi har myndigheter som har håndtert pandemien godt og vi har økonomiske reserver til både vaksiner og kompensasjonsordninger. Dette er skikkelig bra. Skikkelig bra for oss i hvert fall. Det hjelper derimot ikke den 24 år gamle intensivsykepleieren i Malawi, som fortsatt må gå på jobb med en konstant frykt for å bli syk og spre smitte.

Vi som lever i Norge, er tross alt utrolig privilegerte. Dette privilegiet må vi forvalte godt. I vurderingen av om hvorvidt friske norske innbyggere skal få en dose tre, må hensynet til de som enda ikke har fått sin første dose virkelig veie tungt.

Pandemien er en global krise. En krise som krever samarbeid og nestekjærlighet fremfor egoisme og nasjonalisme. Vi kan derfor ikke begrense solidariteten til kun å gjelde bygda, kommunen og det lille landet vi bor i. La heller Norge bli husket som et land som også her gikk foran for en rettferdig verden. Også med en ny regjering. Verden har ikke råd til at vi skal trekke tilbake vår utstrakte hånd nå.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ingen smitteboom etter landbruksmesse på Lillestrøm