Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Anstendighet og sunt bondevett

De Grønne vil ha en drastisk reform av den norske kyllingproduksjonen, og dette har ikke falt i god jord hos Nationens lederskribent.

Grønn ungdom; Vi vil gi kyllinger et bedre og mer naturlig liv. Foto: Vidar Sandnes

Senterpartiets Emilie Enger Mehl var også raskt ute og mente at vi ikke burde uttale oss om en næring enkelte av oss ikke har besøkt, og Høyres Margret Hagerup uttalte her i avisa at dette var et angrep på norske bønder.

For å svare Hagerup først: I motsetning til Høyre, så har vi faktisk en betydelig andel bønder i partiet vårt. Forslaget om en mer bærekraftig og dyrevennlig kyllingproduksjon har kommet like mye fra distriktsstemmene i De Grønne, som fra de av oss som holder til i de større byene.

Fra Hagerup tolkes alle ideer om reform av landbruket og krav om at dyra skal ha det bra, som angrep på bøndene og norsk mat i seg selv. Det er urimelig og fordummende. De siste dagene har vi mottatt mange støtteerklæringer fra både kyllingbønder og andre, som gleder seg over at noen endelig tar til orde for å avvikle den mest intensive og brutale delen av kyllingproduksjonen.

Hvis bare de med bostedsadresse på en gård skal kunne uttale seg om norsk matpolitikk, så får vi en dårlig debatt.

Som de fleste andre i landet vårt, hadde ingen av vi som er talspersoner i Grønn Ungdom vært i et kyllingfjøs før vi mente at den mest intensive kyllingproduksjonen burde avvikles. Dette har både Enger Mehl og Nationens lederskribent hengt seg opp i. Det er helt urimelig.

Hvis bare de med bostedsadresse på en gård skal kunne uttale seg om norsk matpolitikk, så får vi en dårlig debatt. Man må ikke ha vært på en byggeplass for å ta til orde for en god arbeidsmiljølov, og man må ikke ha vært i et kyllingfjøs for å ta til orde for at dyra skal ha det bra.

Dessuten, når vi har uttalt oss om kyllingindustrien, har det selvfølgelig vært med brede fagmiljøer i ryggen. Rådet for dyreetikk har slått fast at mangelen på naturlig dagslys er svært dårlig for kyllingene. Mattilsynet sier at "slaktekyllingens raske tilvekst gir helsemessige og velferdsmessige problemer". EUs vitenskapelige dyrevelferdspanel er tydelig på at dagens kyllingraser har dårlig velferd, og at det er vanlig med skader på organer og bein når de nærmer seg slaktealder.

Annonse

Veterinærer vi har vært i kontakt med melder om brudd på dyrevelferdsloven og slår fast at det er vanskelig å ta hånd om 15.000 individer på en god måte.

Det er en grunn til at det har kommet alternative raser til Ross 308 og at enkelte kyllingbønder velger å drive økologisk, med mindre besetninger eller etter andre dyrevelferdskrav. Det er fordi kyllingene får det bedre av det.

Nationen har også hengt seg opp i at vi i en bisetning har uttalt at kyllinger har familier. I naturen utvikler kyllinger et nært forhold til moren sin, slik tilfellet er med mange dyr, og lever naturlig tett på moren sin de første åtte ukene av livet sitt. Kyllinger søker etter trygghet og varme fra sine nærmeste. Høns har også familier. Dyr har også et personlig forhold til hverandre, og det er jeg sikker på at Nationens lederskribent vet like godt som oss.

Vi vil ikke avvikle kyllingproduksjonen, men reformere den drastisk. I Grønn Ungdom sin retorikk har vi skilt mellom kyllingproduksjon og kyllingindustri, der det er sistnevnte vi vil ha bukt med.

Den retorikken er brukt med rette: alle leddene i den vanlige produksjonen av kylling minner mer om industri enn landbruk. Industrien er til stor grad ikke basert på norske ressurser, og bidrar ikke til å ta det norske kulturlandskapet i bruk. De lokalene som kyllingene oppholder seg i kunne like gjerne ligget under en parkeringsplass i Oslo sentrum eller i en industriklynge. Dette vil vi ha slutt på. Vi vil ha mer langt mer dyrevennlige krav til produksjon, til større grad gi kyllinger noe som minner om et naturlig liv og gi bønder omstillingsstøtte for å gjøre de investeringene som trengs for å tillate dette.

Dette er det motsatte av et angrep på norske bønder: vi vil la bonden være bonde igjen og ikke fabrikkeier. Vi vil gi kyllinger et bedre og mer naturlig liv, og gi bønder omstillingsstøtte for å til dette uten at det går utover økonomien til den enkelte bonde. Å be om friske raser og vinduer i fjøsene, er bare sunt bondevett.

Nå har én av oss vært i et kyllingfjøs, og det var akkurat som forventet. En steril, parkeringshuslignende hall med 20.000 individer som etterhvert vil vokse seg inn i trange kår og store voksesmerter.

Mener virkelig Nationen og Senterpartiet at vi som landbruksnasjon ikke klarer bedre enn dette? Miljøpartiet De Grønne er opptatt av norsk matpolitikk og at vi skal produsere mat på en måte vi kan stå inne for. Da må vi slutte å behandle kyllinger som rullebåndsobjekter, men som de følende og sansende dyra de er.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mange små revolusjoner