Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Anders Felde har også rett

Klimaavtrykket på matvarer kan uttrykkes på flere måter.

Kuer på beite bruker ressursen ingen andre kan bruke. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Under overskriften «Kjøtt fra Breim er ikke bedre enn avokado fra Chile (Nationen 5. januar) forsøker Faktisk.no å tilbakevise uttalelsen fra Anders Felde, fylkesleder i Sogn og Fjordane Bondelag, om at «det er bedre å ete raudt kjøtt frå Breim enn avokado fra Chile» (sitat fra Nationen).

Klimaavtrykket på matvarer kan uttrykkes på flere måter, også på basis av protein. Faktisk.no har behendig nok oversett at rødt kjøtt har i størrelsesorden 10 ganger høyere innhold av protein enn avokado. Det betyr at avokado har omtrent samme utslipp av klimagasser som rødt kjøtt pr. kg protein, altså dødt løp.

Metodikken for beregning av netto klimaavtrykk fra matvarer tar utgangspunkt i kjent kunnskap, og den vil videreutvikles etter hvert som vi får mer kunnskap. Et svært interessant aspekt relevant for rødt kjøtt produsert på beitedyr er den såkalte albedoeffekten. Beiting hindrer gjengroing, og det gir større snødekte flater som effektivt reflekterer den kortbølga strålingen fra sola (albedoeffekt).

Jo mer av de kortbølga strålene som blir reflektert, jo mindre drivhuseffekt (temperaturstigning). Albedoeffekten varierer med breddegrad, antall dager med snødekke etc., og nettoeffekten beror også på om beitingen påvirker karbonbalansen i jordsmonnet. Albedoeffekten er ikke ferdig utforsket, men resultater indikerer at den kan ha stor betydning på drivhuseffekten, og er derfor en viktig faktor i klimaregnskapet. Beitedyra kan bli klimavinnerne.

Annonse

I sin begrunnelse understreker Felde at det er alt for snevert i klima- og miljødiskusjonen å legge vekt bare på utslipp av klimagasser, og han trekker fram flere forhold som det er viktig å ta med i en helhetsvurdering.

Hensynet til matsikkerheten, er etter mitt syn kanskje det aller viktigste. Utbytting av rødt kjøtt produsert på norske fôrressurser med avokado vil redusere matsikkerheten og bidra til å tære på knappe vann- og arealressurser utenlands. Er dette bærekraftig?

Matsikkerheten globalt er truet. Klima- og miljødepartementet uttrykker det slik i Stortingsmelding nr. 41 (2016-2017): «FNs klimapanel anslår at den globale matproduksjonen kan bli redusert med inntil to prosent hvert tiår, samtidig som behovet for mat øker med 14 prosent. Ressurser og arealer må tas i bruk og utnyttes på en måte som sikrer tilstrekkelig matproduksjon, tilpasset de naturgitte forholdene».

Norge er et gras- og beiteland. Det er bare drøvtyggerne som kan foredle disse ressursene om til høgverdige matvarer som kjøtt.

I en helhetsvurdering står derfor uttalelsene til Felde etter mitt syn på trygg grunn.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Nortura, rammevilkår og distriktspolitikk