Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ammekuproduksjon er ikke bærekraftig

Ammekyr er den produksjonen som gir størst klimagassutslipp.

Ammekyr: Bidrar til store klimagassutslipp. Foto: Mariann Tvete

Leif Helge Kongshaug, styreleder i Tyr, gjentar sin påstand om at storfekjøttproduksjon med basis i ammeku er bærekraftig (Nationen 15.2.2019). Han bruker som hovedargumentet at ammekyr kan utnytte utmarksbeite, i til motsetning til svin og kylling som er kraftfôrkrevende produksjoner.

Men selv om ammekyr kan utnytte utmarksbeite, bruker de i tillegg kraftfôr. Ifølge standard fôrnormer er kraftfôrforbruket per kilo kjøtt 5,4 kilo for ammekyr, 3 kilo for storfekjøtt produsert i kombinasjon med melk (NRF-kyr), 2 kilo for sau, 4 kilo for svin og 2,4 for fjørfe (kylling og kalkun).

Kraftfôrforbruket kan også beregnes på grunnlag av offisiell statistikk over kraftfôromsetning og kjøttproduksjon i Norge. En slik beregning viser at forbruket per kilo kjøtt er ca 3. kilo for storfe, 3,7 kilo for svin og 2,7 kilo for fjørfe.

Annonse

Men forbruket til storfe er et veid gjennomsnitt for ammekyr og «kombikyr» (NRF-kyr). Kjøttproduksjon basert på kombikyr er uten tvil bærekraftig fordi spekalver og kjøttet fra utrangerte melkekyr kan betraktes som et gratis biprodukt fra melkeproduksjonen. Kombikyr har derfor bare litt over halvparten så stort fôrforbruk og klimagassutslipp per kilo kjøtt som ammekyr. Man kan ikke bruke kombikua som alibi for å forsvare ammekuproduksjonen.

Jeg deler Kongshaugs bekymring om at norskandelen av kraftfôret er lavt. Men det gjør ikke saken bedre når ca. 43 prosent av ammekuproduksjonen foregår i tilskuddsone 1, 3 og 4, som regnes som korndyrkingsområdene. En betydelig del av denne produksjonen skjer på bekostning av produksjon av korn, protein- og oljevekster, som gir flere ganger så mye mat per arealenhet, og som kan øke norskandelen i kraftfôr. I korndyrkingsområdene bidrar derfor ammekuproduksjonen til å redusere matproduksjon.

Ammekuproduksjon er en svært ineffektiv produksjon som gir store klimsgassutslipp. Den bidrar bare til ca 1,3 prosent av matproduksjonen i norsk jordbruk målt i energi, men så mye som 13 prosent av klimagassutslippene fra næringen. Det er ingen stor overdrivelse å si at ammekuproduksjon først og fremst er et tiltak for økt sysselsetting, ikke for økt matproduksjon.

Bærekraftig jordbruk innebærer at produksjonen skal foregå på en slik måte at ressursgrunnlaget ikke skal svekkes og de negative miljøpåvirkningene blir minst mulig. Klimaendringene anses å være vår tids største miljøutfordring og den største trusselen mot matproduksjon i jordbruket.

Ammekyr er den produksjonen som gir størst klimagassutslipp, har størst behov for høstet jordbruksareal, kraftfôr og mineralgjødsel per kg kjøtt, og kan derfor ikke sies å være bærekraftig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Etologen som sviktet dyrene