Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Allemannsretten – det er langt fra Sinsen til Stadt

Allemannsretten er igjen gjenstand for heftig diskusjon. Høyre hegner fortsatt om lokaldemokratiet og den lokale råderetten. Det er lokalt man best kan gjøre nødvendige avveininger.

Ulikt press: Regjeringen åpnet nylig opp for differensiert forvaltning av strandsonen. Foto: Mostphots
Ulikt press: Regjeringen åpnet nylig opp for differensiert forvaltning av strandsonen. Foto: Mostphots

Knut Olav Åmås skriver 22.august at «Norske strender blir privatisert» og er bekymret for at «den unike allemannsretten er sterkt presset». Regjeringen åpnet nylig opp for differensiert forvaltning av strandsone – ikke for å privatisere norske strender, men for å åpne for samfunnsutvikling i de deler av landet der man virkelig trenger utvikling – der det langt fra er noe utbyggingspress.

Dette har i mange år vært etterspurt av norske lokalpolitikere. Det essensielle her er at Norge, med sine unike kvaliteter, ser svært forskjellig ut om du har utgangspunkt i Sinsenkrysset eller om du står på Stadt. Generaliseringen om lite tilgjengelig areal for allmenn ferdsel, er en forenkling som store deler av landet ikke kjenner seg igjen i.

Allemannsretten er av natur i et motsetningsforhold til privat eiendomsrett, og gir utvilsomt grunnlag for konflikt både langs kysten og i fjell og vidde. Debatten om hytteutbygging og om turisters manglende forståelse og respekt for lokale grunneierrettigheter viser en konflikt mellom sentrum og periferi.

Satt på spissen kan «nikkersadelen» oppfattes som en organisert urban trussel mot lokal råderett og grunneierretter. Når man med allemannsretten i hånden hevder sin rett til å overkjøre lokaldemokratiet. Organisasjoner med titusenvis av medlemmer i byene produserer høringsuttalelser og driver lobbyisme sentralt for å stoppe lokale ønsker og behov for utvikling og utbygging. Friluftsorganisasjonene er samtidig helt avhengige av lokalsamfunnenes velvilje for å kunne drive. Det bør derfor være et politisk mål å etablere en bedre dialog mellom lokalsamfunn og friluftsorganisasjoner.

1,7 prosent av Norges totale landareal er bebygd. Av dette utgjør 0,4 prosent boliger, 0,14 prosent fritidsboliger, 0,7 prosent veier, og 0,17 prosent landbruks- og fiskeribygg. Norge fremstår etter generasjoner med dyktige lokalsamfunn – som et flott natur- og kulturlandskap. Avfolkning og gjengroing er imidlertid blitt en alvorlig trussel for distrikts-Norge. Da er det ingen god løsning å fjerne den lokale råderetten.

Det er lokalt man best gjør nødvendige avveininger omkring naturbruken. Allemannsretten skal være en del av lokaldemokratiet. Grunnlovfesting vil sende feil signal.

Annonse

Åmås påstår at det er flertall på Stortinget for å grunnlovsfeste allemannsretten. Det er ikke riktig. Vel har en gruppe stortingsrepresentanter fremmet et privat grunnlovsforslag som går i den retning. Forslaget vil først bli behandlet i kommende stortingsperiode. Høyre har aldri støttet at allemannsretten skal inn i Grunnloven, og det er usannsynlig at vårt parti vil endre holdning.

Representanter for Høyres distriktsnettverk

Liv Kari Eskeland, stortingsrepresentant for Hordaland

Trond Helleland, stortingsrepresentant for Buskerud

Elin Agdestein, stortingsrepresentant for Trøndelag

Norunn Tveiten Benestad, stortingsrepresentant for Vest-Agder

Jonny Finstad, stortingsrepresentant for Nordland

Frida Melvær, stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane

Hanne Alstrup Velure, landsmøtevalgt sentralstyremedlem

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hva skal vi med en totalberedskapskommisjon?