Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Agri Analyse gjør det vanskeligere for jordbruket

Vi er bekymret for at Agri Analyse gjennom sin argumentasjon gjør jordbruket en bjørnetjeneste.

Agri Analyse gir inntrykk av at drøvtyggerne nesten bare bidrar med metan. De overser da at drøvtyggerne også er årsak til det meste av jordbrukets utslipp av lystgass og CO2, skriver forfatterne av debattinnlegget. Foto: Mostphotos
Agri Analyse gir inntrykk av at drøvtyggerne nesten bare bidrar med metan. De overser da at drøvtyggerne også er årsak til det meste av jordbrukets utslipp av lystgass og CO2, skriver forfatterne av debattinnlegget. Foto: Mostphotos

Under spalten Faglig snakka i Nationen 4.3 har Agri Analyse følgende hovedpoeng: «I motsetning til hva mange tror, er norsk produksjon basert på drøvtyggere i dag ikke veldig langt fra å være klimanøytral. Hovedårsaken til dette er at norske metanutslipp fra drøvtyggere og gjødselhåndtering, som veier tyngst i klimaregnskapet, har vært tilnærmet konstante over lang tid og derfor ikke bidrar til ytterligere oppvarming.» Resten av teksten inneholder en del sannheter, men også visse ufunderte påstander om norsk lavutslipp, og bærer sterkt preg av å skyve ansvaret over på andre land og sektorer.

Les hele innlegget til Agri Analyse her:

Agri Analyse gir inntrykk av at drøvtyggerne nesten bare bidrar med metan. De overser da at drøvtyggerne også er årsak til det meste av jordbrukets utslipp av lystgass og CO2. Målt i CO2-ekvivalenter er disse utslippene omtrent like store som metanutslippene. Når man summerer opp jordbrukets utslipp i de offisielle beregningene, bidrar drøvtyggerne gjennom gjødsel og dyrkingen av fôr til cirka 97 prosent av metanutslippene og cirka 80 prosent av lystgassutslippene fra jordbruket, og cirka 90 prosent av CO2-utslippene fra organisk jord.

Klimanøytralitet er noe man oppnår ved at utslippene og opptak av de samlede klimagasser er like store. Det er et meningsløst begrep når man snakker om en enkelt gass som metan. Det er heller ikke noe man oppnår ved bare å benytte en annen beregningsmetode for metan enn den gjeldende metoden GWP100.

Agri Analyse har argumentert for at FNs klimapanel bør gå over til en annen beregningsmetode for metan enn dagens GWP100 hvor 1 kilo metan fra biologiske kilder nå telles som 25 kilo CO2-ekvivalenter over en 100 års periode. Denne andre metoden har betegnelsen GWP* og reflekterer at metan oppfører seg annerledes enn CO2, og viser at et svakt synkende utslipp av metan ikke bidrar ytterligere til oppvarming.

Annonse

Dette betyr at den ikke øker varmepådrivet, men at den opprettholder et kraftig varmepådriv. GWP* viser også at dersom man kutter utslipp av metan, vil det gi en betydelig nedkjøling, mer enn ved bruk at GWP100. For alle gassene samlet betyr dette at oppvarmingen slakkes ned, noe som er avgjørende for mulighetene for å nå klimamålene så lenge vi ikke har kontroll på utslipp og opptak av de langlevde gassene.

Jordbrukets utslipp av klimagasser kommer i mange år framover til å bli beregnet etter GWP100-metoden som FNs klimapanel har vedtatt, og som norske myndigheter har forpliktet seg til. For å ha god kunnskap om klimaeffekter av tiltak for de enkelte klimagasser finnes det bedre metoder å bruke enn CO2-ekvivalenter, og da er heller ikke GWP* løsningen.

Agri Analyse sitt argument om at metanutslippene fra norske drøvtyggere var på plass før global oppvarming ble et problem, er et eksempel på såkalt «grandfathering».

Agri Analyse sitt argument om at metanutslippene fra norske drøvtyggere var på plass før global oppvarming ble et problem, er et eksempel på såkalt «grandfathering». Det vil si at alle land som rakk å øke sin flokk med drøvtyggere før klimaproblemet ble identifisert, bare kan fortsette på samme nivå, mens de som øker flokkene sine i dag må stanse økningen. Slik blir det de som er problemet, ikke vi. En slik argumentasjon reiser store etiske spørsmål, og det fjerner insentiver til å redusere utslipp i en tid hvor det er høyst nødvendig.

Vi er bekymret for at Agri Analyse gjennom sin argumentasjon gjør jordbruket en bjørnetjeneste. Jordbrukets organisasjoner har i avtale med regjeringen forpliktet seg til å kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter – altså 7 prosent av næringens utslipp, i perioden 2021-2030. Alle jordbrukets utslippskutt må gjennomføres med tiltak eller omstilling på gårdene, men bønder som tror at metan ikke er en viktig klimagass, og at det er myndighetene som regner feil, de er neppe særlig motiverte til å bidra verken med tiltak eller omstilling.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kort om resirkulering av plast