Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Å spise kjøtt eller å ikke spise kjøtt

Kjære Miljøpartiet De Grønne: jeg var en gang et betalende medlem hos dere, men jeg kan på ingen måte gå god for idealismen og symbolpolitikken dere infiltrerer barna med.

Foto: Darius Dzinnik / Mostphotos

Det er litt merkelig hvordan mennesker man egentlig burde være enige med, lokker frem den voldsomme skrivekløen. Jeg er også sikker på at mange personer jeg har nært, vil sette kaffen i halsen og hoste ut brødskiva med den veganske osten når de leser dette innlegget. Vel, jeg tar det på min egen kappe.

For det første: jeg spiser kjøtt, har spist det siden jeg var liten gutt og jeg har heller ingen planer om å stoppe.

Det jeg misliker er at det har gått fra å være en naturlig del av kostholdet til å bli et demonstrativt valg. Hvorfor? Fordi den voldsomme svart/hvitt-tenkningen rundt kjøttspising overtar stadig mer av nordmenns vaner.

I Oslo har det gått fra det pinlige til det ganske så voldsomme.

Jeg er vokst opp på bygda men har samtidig bodd mange år i hovedstaden. Man merker fort hvor distansert man blir til alt som foregår utenfor Ring 3.

Veganske restauranter og folkeliv føles som en helt annen verden når man har vokst opp med grovkjøkken og jaktkjøtt i fryseren. Jeg er heller ikke i tvil om hva jeg foretrekker.

I Oslo skal de nå fôre ungene med vegetarisk mat på skolene og senke «kjøtt-suget» på gamlehjemmene. Helse og miljø føles mer som tomme floskler i denne sammenhengen. Sitater de like gjerne kunne hentet fra en eller annen kjøkkenmagnet med soloppgang.

Så langt har altså idealismen ført oss.

La oss ta det viktigste først: det er ikke unaturlig for mennesker å spise kjøtt.

Et fritt valg? Selvfølgelig. Men ikke baser avholdet på hva som er unaturlig for oss å spise.

Mennesker er enkelt og greit alt-spisere (på lin linje med en rekke andre dyr) og kjøtt er en helt naturlig kilde til viktige næringsstoffer. Jeg har selv et naturlig og variert kosthold, og sorry veganere, men det er ikke jeg som må overkompensere med enkeltråvarer.

Det er heller ikke jeg som trenger vitamintilskudd og det er ingen som påpeker at det er særs viktig for meg å besøke legen med jevne mellomrom. I beste fall har dere en høyst merkelig definisjon på hva som er «naturlig».

Så tilbake til skolene i «storbyen» … og kjære Miljøpartiet De Grønne: jeg var en gang et betalende medlem hos dere, men jeg kan på ingen måte gå god for idealismen og symbolpolitikken dere infiltrerer barna med. Hva prøver dere egentlig å lære skolebarn? At det som er høyst naturlig for oss mennesker skal prioriteres bort? At det dere lærer på skolekjøkkenet om kost-sirkler og et variert kosthold betyr nada i praktisk betydning? At det er farlig for helsen å ha skinke på brødskiva kontra ost og syltetøy?

Dere sier at helseministeren bør juble, men juble for hva da? At dere har definert salami på brødskiva som en helserisiko?

Det er flott at dere tenker miljø men det er mange andre måter man kunne gjort dette på. Hva med f.eks. å lære barna om kortreist mat og praktisere dette på skolen? Istedenfor så iverksetter dere symbolsk fjolle-politikk samtidig som store deler av det norske landbruket rister på hodet.

At byrådet i Oslo går til angrep på de eldres kjøttforbruk er faktisk hakket verre. Personlig så mener jeg kuttene er respektløse og det vitner om en «overstyring» av eldres spisevaner som langt på vei går på bekostning av folks rett til selvbestemmelse.

Les svaret fra MDGs landbrukspolitiske talsperson her:

Annonse

Tvang og makt samt «infiltrering» av egne verdier over på beboerne, det var noe vi holdt på med før i tiden.

Man kan ikke tvinge noen til å spise kjøtt. På lik linje kan man heller ikke tvinge beboerne til og ikke spise kjøtt. Beboerne på eldrehjem og institusjoner bør på ingen måter være «prøvekaniner» eller ofre fordi byrådet har tunnelsyn på hva gjelder verdens kjøttproduksjon.

Dette handler heller ikke om anbefalte helseråd. Dette handler om folks rett til å påvirke hva de skal ha til middag.

Noah jubler sikkert høyt på lik linje med andre dyrevernsorganisasjoner, men la oss snakke litt om hva den organisasjonen ikke er. Noah er ikke en miljøorganisasjon. Noah er ikke noe «helseforetak». Noah har sitt syn på verden og de strekker strikken særdeles langt hva gjelder tolkning av forskning og misbruk av variabler. Slik som de gjør når de generaliserer all kjøttproduksjon, slik som de gjør med sin ensidige fremstilling av kjøttprodusenter, og slik som de gjør med å fremstille helserisikoen ved å spise kjøtt.

Eller slik som dyrevernsaktivister stadig gjør ved ulike demonstrasjoner.

Selv ville jeg aldri demonstrert ved å reklamere for kjøtt under et vegansk arrangement. Ganske enkelt fordi normale, anstendige og oppegående mennesker ikke gjør slik.

Dessverre kan man ikke bestandig forvente det samme den andre veien. Fremstillingen av kjøtt er faktisk så ensidig at det nesten fremstilles som at salami er farligere enn sjokoladepålegg, ene og alene fordi den er i egenskap av å være laget av kjøtt.

Eller at kortreist kjøttproduksjon er voldsomt mye farligere enn annen mat som blir dyrket og produsert og fraktet verden rundt.

Eller at å kutte ned på kjøttet er det ultimate miljøforetaket samtidig som livet går sin skeive gang ellers.

Eller at å google tall og analyser på nettet trumfer praktisk erfaring og «sunt bondevett» (selv kjenner jeg folk som omtrent har googlet seg til en Mastergrad i bærekraftig landbruk).

Eller at kjøttproduksjon på norske ressurser havner i samme «lapskaus-argumentasjonen» som rasering av regnskog og andre arealkrevende foretak rundt i verden.

Det er faktisk ikke slik at kjøtt automatisk er synonymt med miljøversting mens vegetarisk er synonymt med å være på lag med klima og miljø.

For det første må vi snakke om miljøvennlig kontra «miljøvennligere». Alt vi foretar oss påvirker faktisk miljøet på en eller annen måte. Det finnes kjøttproduksjon som er langt mer miljøvennlig enn annen kjøttproduksjon. På lik linje finnes det også vegetarisk som er langt mindre miljøvennlig enn annen vegetarisk matproduksjon.

Det er en million nyanser og de klare skillene man prøver å konstruere, de finnes faktisk ikke.

Selv som vegetarianer så bør du faktisk være bevisst på at deler av maten din kan påvirke miljøet mer annen mat du spiser.

Ikke minst så handler det like mye om de valgene man tar ellers i livet.

Min erfaring er faktisk at bygdefolk er langt mer miljøbevisste (uten å kanskje være bevisst på at de er det selv) ganske enkelt fordi de ofte spiller på lag med de ressursene de har rundt seg. Selv så er jeg en ganske traust hedmarking og blir mobbet for dette … men så er det heller ikke jeg som reiser på 5 storbyferier i året.

Mine tips er å spise variert, spis kortreist, spis norsk mat, finn en lokal produsent og legg gjerne noen ekstra kroner i potten når du velger kjøttvarer.

Unngå svart/hvitt-tenkning og forebygg tendenser som det vi ser i Oslo. Besøk en bondegård og snakk med de som har litt praktisk erfaring. Diskuter gjerne hvorfor norsk matproduksjon må opp og hvordan norske ressurser kan spille på lag med miljøet.

Ønsker alle en flott dag.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Om spise eller bli spist