Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Å spare seg til fant

Det er gode grunner til å unngå plukkhogst og råtten, svak skog.

Svak: Granskog er både råtesvak, stormsvak og tørkesvak, så det er «risikosport» å la den stå noe lengre enn hittil anbefalt omløpstid, skriver innsenderen.
Svak: Granskog er både råtesvak, stormsvak og tørkesvak, så det er «risikosport» å la den stå noe lengre enn hittil anbefalt omløpstid, skriver innsenderen.

I et innlegg som skulle handle om skogen og klimaet, går Gjermund Andersen (Naturvernforbundets skogutvalg) inn for å forlenge omløpstidene for både furuskog og granskog.

Furuskog tåler å stå så den blir noe mer enn hundre år gammel; men granskog er både råtesvak, stormsvak og tørkesvak, så det er «risikosport» å la den stå noe lengre enn hittil anbefalt omløpstid!

Undertegnede deltok i opprydding etter mye vindfelling på flere skogeiendommer i Odalen høsten 1969, og lærte mye av det: En bonde – som heller ville være i fjøset enn i skogen – hadde spart granskogen sin for lenge, så annethvert tre var noe svekket av rotråte, og ble felt av vinden da. Utdriften av vindfallene ble arbeidskrevende og dyr, med det enkle tekniske utstyret som ble brukt. Med mange rotstokker som ble bare brensel ble tømmerverdien relativt liten.

Annonse

Uten den vindfellingen, ville det vel blitt enda mer råttent grantømmer på eiendommen. Denne skogeieren var i ferd med å «spare seg til fant»!

Ås kommune overtok for noen tiår siden eiendommen Breivoll nede ved Bunnefjorden sør for Oslo. Den er velegnet for friluftsliv generelt, og særlig bading i fjorden. Siden da har skogen der fått stå i fred, og det bærer den nå preg av: Det er nylig åpnet en kultursti gjennom skogen, etter mye bruk av motorsag til kutting av mange og til dels grove liggende trestammer. Mange grantrær som fortsatt står er enten tørre, eller kommer til å tørke den neste tørre sommeren.

Naturvernere som Gjermund Andersen oppfatter mye dødt trevirke som bra for arts-mangfoldet. Skogbrukere oppfatter mye tørrgran som trussel på to måter: At nytt stort angrep av barkbiller kan være på gang, som det for nesten 50 år siden. At brann i slik skog kan bli katastrofe, uansett om der utløsende årsaken er lyn-nedslag, sigarettglo, eller bålbrenning: I den største nasjonalparken i USA, Yellowstone, er visstnok veldig mye gammelskog rasert av voldsomme branner! I klimasammenheng er brann det verste som kan skje på et skogareal!

Andersen ønsker seg tilbake til «gode gamle dager» med plukkhogst. I Odalen for vel 50 år siden var det eldre tømmerhoggere som fortalte om tungt arbeid noe tidligere i forrige århundre, med kvisting av grantrær som etter fristilling hadde utviklet seg til «kvistbuser».

Det er nok ingen veg tilbake til plukkhogst: Dels fordi grantrær som vokser opp i tette bestand blir relativt stormsvake. Da kan hele bestand ødelegges av sterk vind, etter hogst av de grøvste og sterkeste trærne! Også fordi store skogsmaskiner – som kjøres inn for å ta ut store trær – «tråkker ned» eller skader mange småtrær.

Neste artikkel

Kommunene trenger bedre verktøy i skogen