Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Å sette pris på natur

Uttrykket i overskriften er tvetydig: Det kan bety å vurdere pengeverdien av en foss eller et skogareal; men annen og «overført» betydning er mer vanlig: Å vurdere verdi av natur som stor, uten å nevne penger.

Mer effektivt: Hvis klimatiltak skal prioriteres, må skogen brukes mer effektivt til å binde CO2, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Mer effektivt: Hvis klimatiltak skal prioriteres, må skogen brukes mer effektivt til å binde CO2, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

I store konflikter om utbygging eller vern, er det påstander om naturverdier som er så store, at pengeverdi ikke strekker til som «målestokk»!

Sigmund Hågvar er professor emeritus i natur- og miljøvern, og fortsatt aktiv på det fagfeltet med å skrive kronikker: Han er ikke villig til å prioritere klimatiltak, og har i kronikk 7. juni satt opp fire «krav» om klassisk naturvern i norsk skog, som kan leses som ønskeliste.

Det første og vel også viktigste «kravet» er at store sammenhengende (skog)arealer skal bevares uten noe nytt inngrep. Hovedargumentet for det er at «skogreservat på flere titalls kvadratkilometer» antakelig vil ha arealer som vil «overleve» høststormer og skogbranner, som vil komme før eller siden. Dette virker rimelig; men både stormfelling og skogbranner kan vel bekjempes mer effektivt på andre måter?

Det er særlig gammel og tett granskog som ikke tåler sterk vind, fordi slik skog har relativt høye trær med relativt grunne og korte røtter. (Undertegnede deltok i mye opprydding etter høststormen på Østlandet i 1969, og lærte da mye om stormfelling.)

Annonse

Det er risikabelt å spare gammel og tett granskog: Den bør heller «saneres», så det kan komme opp ny skog med innblanding av furu eller bjørk, som tåler sterkere vind: Særlig i bestandskanter trenger granskog et «sterkere» treslag som «støtte»!

I senere år har det blitt mer dødt og tørt trevirke, særlig i «gammelskog». Dels fordi behovet for trevirke til brensel har minket. Dels fordi det ikke lønner seg å kjøre «tungt utstyr» inn i skogen, for å hente ut et fåtall tørrtrær eller vindfall.

Med kombinasjonen mye tørt virke og vind, blir det veldig vanskelig å stanse og slukke skogbrann: I Yellowstone (ekstra stor nasjonalpark i USA) er storparten av «gammelskogen» rasert av branner, nettopp fordi den hadde mye dødt og til dels tørt trevirke!

Hvis klimatiltak skal prioriteres, må skogen brukes mer effektivt til å binde CO2, som nå er i atmosfæren eller havner der heretter: Det er mye snakk om «klimakrise». Den virkelige klimakrisen vil vel komme omtrent ved neste århundreskifte, etter brenning av mye kull i nye industriland som Kina, og dessuten i land som ennå er utviklingsland, som India!

Hvis mye gammel skog «saneres» og erstattes med ny skog, så vil den rekke å binde temmelig mye CO2 fra atmosfæren, i «resten» av dette århundret!

Hågvar bruker uttrykket «biologiske krabbefelt», om reservater som strekker seg fra fjord til fjell: Der kan sjeldne arter «vandre» kort veg oppover i stedet for lang veg nordover, for å tilpasse seg til klimaendringene som nå er på gang. Også dette virker rimelig.

Arter som er såpass sjeldne at de er på «rød liste» bør i alle fall overvåkes nøye. «Kunstig» flytting til flere voksesteder er antakelig bedre tiltak for å bevare slik art, enn å «gjerde inn» nåværende voksested(er) med ekstra strenge verneregler!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Yara må ta jorda på alvor