Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Å omtales som ugress

Nationens Hans Bårdsgård bidrar til en sterk polarisering av norske bønder.

I de definerte kornområdene er det mye jord som er lite egnet til korn, men hvor man kan dyrke gras. Alternativet vil i enkelte tilfeller være brakking, skriver innsenderen. Foto: Lars Johan Wiker
I de definerte kornområdene er det mye jord som er lite egnet til korn, men hvor man kan dyrke gras. Alternativet vil i enkelte tilfeller være brakking, skriver innsenderen. Foto: Lars Johan Wiker

I en kommentar i Nationen 16/10 2020 skriver Hans Bårdsgård om (u)gress i åkeren. Ut i fra overskriften kan man tolke det dithen at han mener vi som driver med husdyr i sentrale strøk er nettopp det, ugress. En påstand jeg finner krenkende og uverdig.

Les kommentaren til Nationens Hans Bårdsgård:

Jeg er selv bonde med omfattende produksjon av melk og kjøtt, men også korn, i Ullensaker kommune på Romerike. Jeg er også så heldig at jeg er varaordfører i denne flotte om mangfoldige kommunen, der vi både huser landets hovedflyplass, og har et rikt landbruk. Heldigvis fortsatt med et aktivt husdyrhold.

Bårdsgård bidrar til en sterk polarisering av norske bønder. Det ser sikkert greit om man leverer av nyhetsklikk, og vil ha flest mulig til å krangle, og dermed generere nyheter. Men det styrker ikke norsk landbruk.

I debatten som reises er det en del grunnleggende og nyanserende faktorer som er greit å ha med seg, men som åpenbart er glemt (eller skal vi velge å si utelatt?):

* Antall storfe på det sentrale Østlandet har ikke økt etter år 2000. Det er en viss nedgang i melkeku, som erstattes av ammeku.

Annonse

* Det er omkring 125.000 hester i Norge, og disse skal ha fôr. Et stort antall av dem finnes i kornområdene. Er det mer fornuftig å importere dette fôret, Bårdsgård? Dette beslaglegger et betydelig areal.

* I de definerte kornområdene er det mye jord som er lite egnet til korn, men hvor man kan dyrke gras. Alternativet vil i enkelte tilfeller være brakking. Så kan man jo spørre seg hvor grensen går, du finner jord det er mulig å dyrke korn på under gitte forutsetninger i store deler av landet. Den beste jorda i enkelte "grasområder" er langt bedre enn den dårligste i "kornområder".

* Vi har store utfordringer med erosjon til vassdrag fra kornjord. Det mest effektive tiltaket er gras mot bekker, og i dråg. Dette blir et betydelig areal, og dette bør også brukes. Eller er det bedre om vi kjører beitepusser?

* Det er store negative følger av ensidig korndyrking. Vekstskifte med gras er gunstig for å unngå plantesykdommer, og bekjempe problemugras. Dette hever avlingene, og reduserer behovet for plantevernmidler. Det bidrar også til å motvirke resistens.

* Det ligger betydelige beiteressurser også i kornområdene. Her på Romerike hvor jeg driver, beiter vi aktivt i ravinedaler. Dette er definert som innmarksbeite, og er en særdeles viktig naturtype å bevare. Storsamfunnet ønsker dette, og stimulerer det økonomisk. Men vi må ha dyr å slippe der, uten beitedyr forsvinner områdenes kvaliteter raskt. Store arealer i disse områdene defineres i disse dager som KULA-områder (Kulturlandskap av nasjonal interesse). Mener kommentatoren i Nationen at disse skal gro igjen?

* I kornområdene er det stort behov for husdyrgjødsel, for å bedre jordsmonnet. Det er stort problem at husdyrene forsvant omtrent samtidig som store areal ble bakkeplanert. Denne planeringsjorda trenger organisk stoff. Det finnes tilnærmet ubegrenset med spredeareal. I husdyrintensive områder forvaltes gjødsla ofte på en særs uheldig måte, med store tap av næringsstoff.

* Husdyrhold i sentrale strøk er svært viktig for folks generelle oppfatning av landbruket. Folk har rett og slett godt av å se ei ku en gang i blant. Jeg er også sikker på at det er med å styrke folks oppfatning av jordvern.

* Vi som driver med landbruk på Østlandet må også overleve. Vi har allerede langt lavere pris, og langt lavere tilskudd enn store deler av landet. Det er riktig, og slik skal det være. Men et sted går grensen. Vi har faktisk omtrent de samme kostnadene, og må også få våre regnskap til å gå i hop.

* Kanaliseringspolitikken ligger fast, og det skal den gjøre, men det er helt feil å stramme skrustikka ytterligere. Det foregår ingen rekanalisering, om man ser på tallenes klare tale. Jeg er enormt glad for at vi har landbruk over hele landet, og min eksistens som kubonde i Ullensaker fjerner heldigvis ikke grunnlaget for å drive med ku i Valdres, Nordland eller Sogn. Vi utfyller og styrker hverandre!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hjelp restaurantene