Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

1,2 milliarder klimaflyktninger vil gi verden helt ekstreme utfordringer

Konsekvensene av global oppvarming merkes nå for alvor, også for mennesker i rike land.

Ødeleggelsene etter "Superstorm Sandy" i 2012 ble verdsatt til 70 milliarder USD. 233 mennesker mistet livet som følge av orkanens herjinger. Foto: Wayne Parry / AP / NTB
Ødeleggelsene etter "Superstorm Sandy" i 2012 ble verdsatt til 70 milliarder USD. 233 mennesker mistet livet som følge av orkanens herjinger. Foto: Wayne Parry / AP / NTB

Det drar seg til nå. NRK meldte i oktober at 1,2 millioner amerikanere i 2018 flyttet fra sine bosteder på grunn av klimaendringer. Den amerikanske riksrevisjonen (GAO) rapporterer at landet har brukt 4000 milliarder de siste 15 årene på å hjelpe folk etter klimakatastrofer.

Nå sier GAO at det er feil å bygge opp igjen det som er ødelagt. De vil heller bruke store summer på å flytte innbyggere vekk fra klimautsatte områder.

Å bygge opp igjen der klimaskapte katastrofer har ødelagt hus og hjem – eller flytte til tryggere områder? Det er høyaktuelle spørsmål for millioner av mennesker i både California Australia etter de enorme skogbrannene som det blir mer og mer av på grunn av global oppvarming. Også i Europa er det mange mennesker som vurderer å bosette seg i nordiske land etter mange år med stigende varme- og tørkeproblemer, flommer og skogbrann.

Konsekvensene av global oppvarming merkes nå for alvor, også for mennesker i rike land. Enda mer alvorlig er det allerede i det varme beltet rundt kloden fra Middelhavet i Nord til Argentina i sør; tropene. Her bor det nå drøye 3 milliarder mennesker. I løpet av de neste 30 årene vil det være over 4 milliarder mennesker som har sitt opphav i tropene. Klimaendringene rammer matproduksjonen og livsgrunnlaget mest alvorlig der det meste er på maks av hva natur og samfunn kan tåle.

Annonse

CNN og ABC Nyheter meldte i september forskere har beregnet at 1,2 milliarder mennesker må flykte fra hus og hjem framover mot 2 graders global oppvarming i 2050. 1,2 milliarder klimaflyktninger vil gi verden helt ekstreme utfordringer med å hindre at slik folkevandring gir kriger og destabiliserte stater. At 1,2 milliarder klimaflyktninger kommer til å skade verdensøkonomien og gi menneskelige lidelser i dimensjoner som menneskeheten aldri tidligere har opplevd – det er sikkert.

NRK skrev i juni i år at verdens utslipp av klimagasser må kuttes med 7,6 prosent hvert eneste år fra og med 2020 for at 2 graders målet skal holdes. Koronakrisen har gitt betydelige utslippskutt i hele verden, og forventet utslipp i 2020 vil bli 4-7 prosent lavere enn i 2019 meldte NRK.

På den positive siden kan vi da si at koronakrisen har vist at de fleste av oss lever helt utmerket med de restriksjonene på reising som er innført i hele verden. Og vi merker fint lite av at koronaen har dempet litt på verdens forbruk og industriproduksjon. Det er redusert reising og litt lavere industriaktivitet som kommer til å gi mellom 4 og 7 prosent lavere utslipp i 2020. Kanskje kan vi klare 7,6 prosent utslippskutt. Og det har folk flest altså levd godt med.

En ærlig statusoppdatering må også ta med den mer krevende realiteten: To graders global oppvarming er det maksimale av hva natur og samfunn kan tåle. Hvis koronaen fører til at verdens utslipp av klimagasser går ned med 7,6 prosent i år, skal vi fortsatt kutte ytterligere 7,6 prosent i 2021, og det samme i 2022 og så videre, for å holde vår eneste klode under to graders kritisk grense.

Koronaen har vist at det er mulig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hjelp restaurantene