Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

100 prosent fornybart er feil mål

Et 100 prosent fornybart energisystem er verken mulig eller ønskelig.

Arealkrevende: Utbygging av ny fornybar kraftproduksjon, som vindmøller og solenergi, vil kreve mye areal, blant annet til kraftlinjer. Foto: Morten Holm / NTB scanpix
Arealkrevende: Utbygging av ny fornybar kraftproduksjon, som vindmøller og solenergi, vil kreve mye areal, blant annet til kraftlinjer. Foto: Morten Holm / NTB scanpix

Rett før påske ble det lagt fram en ny rapport fra en gruppe finske og tyske klimaøkonomer som angivelig skulle vise hvordan verden innen 2050 kan få et 100 prosent fornybart energisystem fritt for klimagassutslipp.

Og ikke bare det, som de sier i reklamen, energisystemet basert på sol og vind vil også gi billigere energi enn i dag, det vil også gi mer fred og velstand i flere deler av verden. Intet mindre. Og dette høres jo bra ut. Så bra at hele Facebook-feeden min lyste opp av delinger av nyhetssaker om rapporten akkompagnert av smilefjes-emojies og lovprisninger om at Klima-Utopia bare er 30 år og litt politikk unna.

Klimaøkonomene forutsetter i rapporten at vi innen 2050 vil femdoble verdens strømproduksjon; 70 prosent av energien skal produseres av solceller, 20 prosent av vindmøller, og resterende prosentandelene er fordelt på geotermisk, vannkraft og biomasse. Fordelingen mellom de ulike energikildene vil variere litt hvor en er i verden, mer sol mot ekvator, mer vind lenger nord. Alt som kan elektrifiseres skal elektrifiseres, og biodrivstoff skal bare utgjøre en liten del av energien som trengs i transport.

Og alt dette er helt fint, de har laget en flott og detaljert rapport som sikkert stemmer med de forutsetningene de har brukt. Men det er en utrolig viktig måleenhet økonomene helt hopper bukk over; areal. For det var areal og arealbruksendringer det handlet om når folk lenket seg fast foran gravemaskiner under Alta-aksjonen på slutten av 70-tallet, “monstermastene” i Hardanger i 2010 og på Frøya i disse dager.

Motstanden handler selvsagt også om langt mer enn “hva som ser fint ut fra hytteveggen”, areal og arealbruksendringer er selve driveren til tap av økosystemer, habitater og biotoper som igjen fører til tap av biologisk mangfold. Skal vi mennesker bre vårt landbruk og vårt energisystem ut over større areal vil det nødvendigvis følge at mindre plass blir satt av til de andre skapningene på jorda.

Hvor uendelig lite disse økonomene skjønner av arealbruk avslører de når de i en bisetning nevner at biodrivstoff til utgjør “a minor share” og skal produseres på 6,7 millioner kvadratkilometer. Til sammenligning produserer vi i dag ettårige matvekster på 15 millioner kvadratkilometer. “A minor share” av det globale transportbehovet fører altså til at vi må øke jordbruksarealet med nesten 50 prosent.

Annonse

Rapporten foreskriver en resept på hvor mye vind og solenergi hvert enkelt land skal ha, Norge bør for eksempel bygge ut 50 ganger Fosen Vind og sammen med solcelleparkene forutsetter de at vi skal bygge ned rundt to prosent av Fastlands-Norge med energi-infrastruktur.

Men Norge er et spredt befolket giga-land med verdens beste vindressurser. Det blir mye verre for tettere befolkede land sør for oss. Hvis vi regner med den beste teknologien i dag vil 6 prosent av Storbritannia dekkes med solcelleparker og 20 prosent med vindmøller. Tyskland 4 prosent solceller og 15 prosent vindmøller. Frankrike 1 prosent solceller og 12 prosent vindmøller.

Nå vil sikkert både solceller og vindmøller være mer effektive i 2050 noe som vil kunne redusere behovet for areal. Men i tillegg kommer selvsagt overføringskapasitet, også kjent som monstermaster, på kryss og tvers av kontinenter. Det må bygges ut gruvedrift for å dekke en etterspørsel etter en rekke mineraler, en nylig studie viste at etterspørselen etter litium og nikkel ville øke med henholdsvis 280 og 128 prosent om verdens energisystem skal bli fornybar innen 2050.

Nå er denne rapporten i all hovedsak bare fagfellevurdert tankespinn. Det finnes ingen historisk presedens å vise til, de kan ikke peke på land X og si at det er mulig i den skalaen og endringstakten som trengs. Noen land og regioner har imidlertid klart å kutte fossil energi fra strømproduksjonen som Norge, Sverige, Frankrike og Ontario.

Den geografisk begrensede ressursen vannkraft er en fellesnevner i tillegg til kjernekraft for de siste fire. Men kjernekraft er av ideologiske årsaker ekskludert i denne rapporten, ironisk nok da det er den eneste CO2-frie energikilden som har et arealforbruk mindre enn fossil energi, er bygd ut raskt nok til å nå 2-gradersmålet og kan praktisk talt bygges hvor som helst i verden.

Klimaøkonomene skal ha for forsøket og jeg takker dem for å ha vist at 100 prosent fornybart energisystem verken er ønskelig eller praktisk gjennomførbart. Verdens energisystem må bli 100 prosent utslippsfritt, alt annet er ideologisk håndvifting.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kysten er ikke uoppdaga land!