Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Beredskap kommer ikke av seg selv

Nesten-katastrofen i Hustadvika viste norsk beredskap på sitt beste. Slik beredskap koster. Tar vi oss råd til det?

Nær katastrofe: "Viking Sky" var hundre meter unna grunnstøting da ankrene fikk tak. Foto: Frank Einar Vatne / NTB scanpix
Nær katastrofe: "Viking Sky" var hundre meter unna grunnstøting da ankrene fikk tak. Foto: Frank Einar Vatne / NTB scanpix

Med 1373 personer ombord var cruiseskipet "Viking Sky" i drift mot fjæresteinene ved Hustadvika lørdag ettermiddag. Et stort antall passasjerer, flere med alvorlige skader, ble evakuert.

Både offentlige og sivile organisasjoner og medmennesker bidro i redningsarbeidet. Noen med fare for eget liv, noen på land. Veien var kort til nærmeste sykehus.

Bryn Idrettslag åpnet Brynhallen i Fræna som mottak for de evakuerte. Folk i bygda møtte opp, for å registrere passasjerer, levere tørre klær og ellers hjelpe til.

– Vi er helt målløs over denne strømmen av kjærlighet og behjelpelighet som alle har vist. Det hadde vi ikke ventet, sier passasjer Carolyn Savikas til VG.

Nei, dette er ikke noe nødstilte kan forvente i verden. Likevel: I nær sagt hver en fjord og på hver øy, og i norske fjellbygder, finnes det småbåter som kan gå ut raskt, traktorer og møkkvogner som kan slukke brann. Det står snøscootere som kan finne skiturister i veiløst terreng, det finnes varme hus, tepper og hjelpe- og redningskorps for nødstilte.

Denne desentraliserte, sivile beredskapen skyldes at det bor folk i hele landet. Det redder liv og verdier, og er en uunnværlig del av totalberedskapen.

Verken sivil eller offentlig beredskap kan tas for gitt. Den er ikke immun mot offentlige vedtak eller samfunnstrender.

Annonse

For hver nedlagt akuttenhet eller blålysbygg, for hvert fraflyttet hus i fjordarm og dal, svekkes beredskapen. Det er lett å glemme i jakten på kostnader og stordriftsfordeler i et offentlig regnskap.

Helgens drama på Mørekysten er også en kald påminnelse om at et mer sentralisert Norge blir et mer utrygt Norge. Når det står nødstilte og fryser på Fræna, hjelper det ikke å melde seg som frivillig i Oslo, Bergen eller Trondheim.

Fylkesmann Elisabeth Aspaker i Troms advarer mot hva som ville skjedd med en tilsvarende aksjon i nord, med en krevende kystlinje, i en landsdel som allerede mottar 500.000 sjøfarende turister årlig.

Det tok fem helikoptre 12 timer å få 500 passasjerer av skipet. – Vi ville kommet til kort på helikoptersiden, sier Aspaker.

Med nye, sivile og militære rednings- og ambulansehelikoptre vil det være 18 statlige helikoptre i Nord-Norge, mot 41 i Sør-Norge, viser en gjennomgang NRK har foretatt. Ut fra areal og værforhold kunne det like gjerne vært omvendt.

Aspaker mener avstanden mellom basene i Bodø og Banak er for stor, og vil ha en base i Troms. Helgens nesten-forlis, som skjedde i et helikoptertett område, understøtter at Aspaker har rett.

Oppsummert

Overrasket

1 De evakuerte cruiseturistene hadde ikke ventet å få en mottakelse som den de fikk i Fræna.

Desentral og folkelig

2 Beredskap på norsk er samspill mellom storsamfunn, folk og ressursser ut over hele landet.

Flystøtte

3 Nestenkatastrofen setter søkelyset på helikopterberedskapen. Spesielt i nord.

Neste artikkel

Ambulanseflyskandalen – eit resultat av utilbørleg samrøre?