Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bærekraftig avl med ny teknologi

For å møte fremtidens utfordringer med å øke matproduksjonen er det viktig med nyanser i den faglige og politiske debatten.

Graminor er med i et forskningsprosjekt som ser på muligheten for å gjøre norske poteter motstandsdyktige mot tørråte ved hjelp genredigering. Her ser vi sortene hassel og nansen. Foto: Graminor
Graminor er med i et forskningsprosjekt som ser på muligheten for å gjøre norske poteter motstandsdyktige mot tørråte ved hjelp genredigering. Her ser vi sortene hassel og nansen. Foto: Graminor

I Nationen lørdag 7. mars retter Kari Gåsvatn et kritisk blikk mot genmodifisering og genredigering av planter og dyr. Innlegget tar opp et viktig tema i en viktig pågående debatt, og vi ønsker å nyansere bildet som Kari Gåsvatn presenterer.

Les innlegget til Gåsvatn her:

Bakgrunnen for Gåsvatns betraktninger er en studie fra en tysk organisasjon som hevder at å gjøre endringer i gener med genmodifisering og genredigering forstyrrer det nedarvede minnet i organismer, både innenfor en art og i interaksjonen mellom dem. Dette kaller forfatteren av studien «biologisk demens», som han mener forårsakes av at arter går tapt og at man forstyrrer evolusjonens orden. Avl har derimot ikke samme effekt, er konklusjonen. Vi vil innvende at studien Gåsvatn viser til er en sammenstilling av mer eller mindre vitenskapelig litteratur uten gode vitenskapelige analyser og bevis.

Kristin Børresen, administrerende direktør i Graminor AS. Foto: Graminor
Kristin Børresen, administrerende direktør i Graminor AS. Foto: Graminor

Verdens befolkning er ventet å nå 10 milliarder mennesker i 2050. Det er bred faglig og politisk enighet om at verden må øke matproduksjonen for å møte næringsbehovet til en økende befolkning og øke matsikkerheten. Produksjonen må økes i et stadig mer utfordrende klima samtidig som den må være bærekraftig. Dette betyr at det er nødvendig med en mer effektiv produksjon, med mindre sprøytemiddelbruk, mindre svinn og mindre klimagassutslipp. Nye teknologier i alle ledd i matproduksjonen vil spille en avgjørende rolle for å få til dette.

La det være sagt: Vi er enige med Gåsvatn om at det er mye vi ikke enda forstår om hvordan genetikk påvirker både enkeltorganismer og større økosystemer.

La det være sagt: Vi er enige med Gåsvatn om at det er mye vi ikke enda forstår om hvordan genetikk påvirker både enkeltorganismer og større økosystemer, og samspillet mellom gener og miljø. Dette er noe vi jobber med på daglig basis. Vi mener også at det er viktig og riktig med en føre var-tilnærming når nye teknologier tas i bruk. Samtidig vil vi hevde at kunnskap om genetikk og genteknologi har en viktig plass i utviklingen av maten vår. Lang tids forskning har gitt oss mye verdifull kunnskap om genetikk som brukes i dyre- og planteavlen i Norge og internasjonalt.

Annonse

Graminor sitt samfunnsoppdrag er å utvikle plantesorter som er egnet for vekstforholdene i Norge. Norge har kun 3 prosent dyrkbart areal og kort vekstsesong. For at vi skal kunne dyrke mat i Norge må plantene være tilpasset våre spesielle dyrkingsforhold her nord. Framover vil klima bli varmere og mer ekstremt (mer tørke og mer styrtregn) noe som stiller større krav til framtidens plantesorter. Noen av utfordringene framover for matplantene våre vil være at de må være rustet for nye sykdommer (og insekter) som kommer med varmere klima, ha bedre stråstyrke for å motstå kraftig regn og bedre rotsystem for å holde ut tørkeperioder.

De pågående klimaendringene fordrer at sortsutviklingen optimeres. For å bidra til å utvikle norsk matproduksjon er det viktig at vi i Graminor følger med og utvikler robuste plantesorter. I dag tar det minimum 12 år fra vi krysser til en ny plantesort er på markedet. Nye teknologier kan effektivisere utviklingsløpet, og her skjer det mye – både dyrkingsteknisk og genetisk.

I Graminor er vi delaktig i flere prosjekter relatert til nye teknologier på jordet, som innebærer bruk av for eksempel droner, roboter og nye kamerateknologier. Vi jobber også aktivt med ny teknologi relatert til utvikling av plantesorter med ønskede gener. Graminor gjør dette ved blant annet å være med i forskingsprosjekter og dermed samarbeide og utvikle vår kompetanse sammen med forskere og aktuelle aktører i Norge og internasjonalt. Den ene teknologien utelukker ikke nødvendigvis en annen, men er viktig verktøy i en verktøykasse som kan brukes i plantesortsutviklingen.

Lykkes vi kan det bety mindre avlingstap og betydelig mindre behov for sprøyting.

Når det gjelder genredigering er vi delaktig i et forskningsprosjekt, GENEinnovate, hvor hovedmålet er å bygge kunnskap om teknologien. Vi skal gjøre det ved å forske på muligheten for å gjøre norske poteter motstandsdyktige mot tørråte. Lykkes vi kan det bety mindre avlingstap og betydelig mindre behov for sprøyting. Samtidig bygger vi kompetanse, blant annet om utfordringer og risiko.

I dette prosjektet er det flere aktører innen landbruket som ikke passer inn i under merkelappen «store agrar-konserner», som Gåsvatn kaller det. Både akademiske fagmiljøer (NMBU) og flere norske avlsorganisasjoner (som Geno, Norsvin og Aquagen) er med på kompetansebyggings- og innovasjonsdugnaden om genredigering i tillegg til oss. Vi tar vårt avlsarbeid og vårt samfunnsansvar på største alvor, og søker en kunnskapsbasert, konstruktiv og nyansert tilnærming til genredigering.

Landbruket har et stort ansvar for å forvalte de naturlige ressursene på en god og bærekraftig måte. For å møte fremtidens utfordringer relatert til økt matproduksjon er det viktig med nyanser i den faglige og politiske debatten når det gjelder ny teknologi, framtidens matproduksjon og bærekraft.

Neste artikkel

Gulrot med bøy