Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tre scenarioer for presidentvalget i USA

Biden er storfavoritt til å vinne valget. Her er de tre potensielle utfallene av USA-valget.

«En kamp for nasjonens sjel», står det bak demokraten Joe Biden under et valgkampstopp i Philadelphia på søndag. Foto: Andrew Harnik, AP Photo
«En kamp for nasjonens sjel», står det bak demokraten Joe Biden under et valgkampstopp i Philadelphia på søndag. Foto: Andrew Harnik, AP Photo

Henrik Heldahl er politisk journalist i Nationen og mangeårig USA-kommentator i norske medier. Heldahl er statsviter, og har vært tilknyttet nettstedet AmerikanskPolitikk.no i seks år før han kom til Nationen.

Tirsdag er det presidentvalg i USA, og de mye utskjelte ekspertene gir tidligere visepresident Joe Biden (77) stor vinnersjanse. Prognosene til FiveThirtyEight og The Economist gir henholdsvis 91 og 95 prosent sjanse for Biden-seier.

Legg deg tidlig på egen risiko. Mange fikk seg en stor overraskelse da de våknet etter valget i 2016 og så at Donald Trump (74) var valgt som president. Det kan skje igjen, men Bidens ledelse er sterkere enn Hillary Clintons var. Trump tok til slutt delstater tilsvarende 306 valgmenn, mot Clintons 232. Man behøver 270 for å vinne valget.

Hvis målingene treffer godt, vil Biden ta 351 valgmenn mot Trumps 187. «Målingene bommet i 2016», tenker du sikkert. Det stemmer, men under mellomvalget i 2018 traff de historisk godt. Derfor bør vi bruke målinger som en hovedingrediens når vi venter på valget, men samtidig røre inn en klype sunn skepsis og åpenhet for ulike utfall.

Biden vil vinne med 8–9 prosentpoeng nasjonalt hvis målingene treffer. En stor forbedring på Hillary Clinton, som endte 2,1 prosentpoeng foran Trump i 2016. Men det nasjonale resultatet er ikke mer enn en værhane i USA. Det gir en indikasjon på hvilken vei vinden blåser, mens de faktiske vindmålerne er plassert i delstatene.

Valget avgjøres veldig raskt hvis Trump taper Florida og North Carolina, som vil telle de aller fleste av sine stemmer i løpet av valgnatta. Innen klokka er 03.00 norsk tid vet vi en god del om ståa begge steder. Trump må aller helst vinne begge for å holde håpet ved like.

Et valgskred til Biden er innen rekkevidde. Hans store ledelse nasjonalt, og Trumps upopularitet, åpner opp en rekke muligheter i mer konservative delstater. En av dem er selveste Texas.

Texas har ikke gått til en demokrat siden Jimmy Carter. Det var i 1976. Storbyene i Texas har opplevd en enorm befolkningsvekst de siste årene, og her henter demokratene nok støtte til å gjøre det jevnt. Texas har allerede overgått valgdeltakelsen fra 2016 i forhåndsstemmer alene. Den historiske valgdeltakelsen gjør det vanskelig for målingsselskapene å spå hvordan elektoratet vil se ut. Dermed kan alt skje i The Lone Star State!

Et Trump-tap i Texas vil være den største fornærmelsen i et presidentvalg siden Al Gore tapte hjemstaten Tennessee i 2000, men Biden har også andre muligheter til å bryte med nyere historie.

Bill Clinton var den forrige demokraten til å vinne Georgia (1992) og Arizona (1996). Nå leder Biden knepent i begge. Trump trenger begge for å vinne valget, mens de vil være smør på flesk for Biden. Det understreker hvor stor Bidens ledelse er på målingene.

Hvis Trump klamrer seg til makten vil det være med liten margin. At han skal ta flere stemmer enn Biden omtales ikke som realistisk av noen med peiling. Nok en gang handler det om å finne minste motstands vei til en marginal seier i valgmannskollegiet.

Trump ligger lenger bak enn i 2016 i den øvre Midtvesten og behøver en målingsfeil på 8–9 prosentpoeng for å gjenskape 2016-magien i Michigan og Wisconsin. Det er en så stor feilmargin at det vil gjøre langvarig skade på meningsmålinger som vitenskapelig verktøy i USA.

President Donald Trump gir tommel opp på vei inn i Air Force One etter et valgkamparrangement i Pennsylvania forrige mandag. Foto: Alex Brandon, AP Photo
President Donald Trump gir tommel opp på vei inn i Air Force One etter et valgkamparrangement i Pennsylvania forrige mandag. Foto: Alex Brandon, AP Photo

Dermed satser Trump alt på Pennsylvania. Det er en av de tre delstatene i demokratenes «blå mur» som gikk overraskende til Trump i 2016. Biden leder bare med fem prosentpoeng i det som er hans fødestat, og Pennsylvania ligger an til å dele ut den 270. og avgjørende valgmannen.

Alt må gå veien for Trump hvis han skal vinne. Han har vært i Pennsylvania åtte ganger den siste uka og kun to av hans 29 valgkampstopp den siste uka har vært i delstater han tapte i 2016 – Nevada og Minnesota. Utover disse må han forsvare terreng.

Trump må unngå å tape terreng lenger sør i landet. De tradisjonelt republikanske delstatene Arizona, Georgia og Texas er alle i spill, grunnet demografiske endringer og Trumps lave popularitet. Trump har ikke råd til å tape noen av dem.

133 valgmenn er godt innenfor feilmarginen. Ifølge snittet til FivethirtyEight ligger Trump mellom ett og tre prosentpoeng bak i sørlige delstater verdt 71 valgmenn, og like foran i Iowa, Ohio og Texas, som til sammen gir 62 valgmenn.

Vi kan ha blitt lurt. En målingsfeil på bare to-tre prosentpoeng i den ene kandidatens favør er forskjellen på knapp Biden-seier og fullstendig valgskred til Biden i valgmannskollegiet. En slik målingsfeil, som er normal i historisk målestokk, kan gi alle de 133 valgmannsstemmene i de jevneste delstatene til en og samme kandidat.

Ett siste tips før valget: Vær åpen for en rekke utfall. Biden gis 38 prosent sjanse til å vinne Texas i FiveThirtyEight sin prognose. Ergo er sjansen for et valgskred relativt stor. Trump gis rundt 10 prosent sjanse for gjenvalg. 10 prosent er lite, men hva om det var 10 prosent sjanse for orkan i natt? Jeg tipper du hadde dratt på hytta. Eller i det minste holdt vakt i noen nattetimer. Godt valg, USA!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Verdien av internasjonalt samarbeid